Rikard Kaarbø
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Rikard Olai Kaarbø, Harstad, (født 22. mai 1850 på Harstad gård,[1] død 3. mars 1901 på «diakonisseanstaltens sygehus» i Kristiania[2]) regnes med rette som Harstad bys grunnlegger. Han var gift med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund (1851-1919).
Samtidig som han var pådriver og aktiv medvirker av en mengde foretak som til sammen medvirket til at Harstad fikk bystatus i 1904, sto han sentralt ved etableringen av byens første trykkeri og avis. Avisen het Senjens Tidende og kom med sitt første nummer i 1887 og fikk senere navnet Harstad Tidende. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter. Dette var helt på slutten av hans levetid. Samme avis kunne i 2007 feire sitt 120-årsjubileum.
Rikard Kaarbø overtok forretningsvirksomheten til faren, Wilhelm Olsen Kaarbø, i tidlig på 1870-tallet. Virksomheten omfattet handels- og fiskeforretning, dampskipsekspedisjon og poståpneri. Samtidig kjøpte han sin første fraktebåt. Etter farens død i 1876 overtok han også gårdsdriften. I 1888 tik han initiativ til dannelsen av Dampskipsselskapet Harstad, som i 1893 ble til Haalogaland Dampskipssekskap. Dette ble et foregangsselskap innen Nord-Norsk kystfart og hadde på det meste åtte fartøyer. Selv var han styreformann og disponent til sin død.
Han ble valgt inn i direksjonen (styret) for Tromsø Amts Dampskibsselskab i 1884.
Kaarbø var med å stifte Trondenes skytterlag og ble senere formann der, og var med da Haalogalands Dampskibsselskab ble stiftet i 1888, og var disponent der til sin død. Han ble formann da Harstad Telefonkompani ble stiftet i 1891. I 1894 var han med å stifte Harstad Meieri. I 1895 stiftet han Harstad Mekaniske Verksted, som senere ble Kaarbøs Mekaniske Verksted (Kaarbøverkstedet). Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i 1896, som ble videreført til Harstadvann i 1910. Han stiftet et selskap for gatebelysning, drev havfiske på
Svensgrunnen med flere fangstbåter og et større fabrikkskip som tilberedde fisken. I 1889 kom det kai i Harstad på hans initiativ og som senere fikk navnet «Rikard Kaarbøs Kai». Han hadde flere offentlige tillitsverv, blant annet som ordfører i Trondenes kommune fra 1882 til sin død i 1901.
Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø:
- Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913. Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland.
- Reidar Kaarbø, f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
- Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879. Gift med Karl Andreas Hanssen,f. 27.11. 1870 i Skien.
- Agnar Kaarbø, f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.
- Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med Erland Frisvold, f. 13.05. 1877 i Lom.
- Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884.
- Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania.
- Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
- Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.
- Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.
- Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.
- Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.
- Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.
Referanser
- ↑ Jfr dåpsinnførsel i Trondenes ministerialbok nr. 9 (1841-1852), s. 92.
- ↑ Jfr begravelsesinnførsel i Trondenes ministerialbok nr. 17 (1899-1908), s. 394.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
- «Rikard Kaarbø» på no.wikipedia.org
- Erik Berntsens slektssider: [1]