Anders Fjellner
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Anders Fjellner (f. 18. september 1795 på Rödfjället i Härjedalen; d. 22. februar 1876 i Sorsele) var ein sørsamisk prest og diktar. Han er mest kjent for diktverket Päiven pardne, som han skreiv i ei samisk språkform som er eit kompromiss mellom herjedalssamisk og tornesamisk. Päiven pardne byggjer ifølgje honom sjølv på songar og segner som han hadde skrive ned frå samar frå fleire ulike stader i Sameland.
Oppvekst og utdaning
Anders Thomasson vart fødd fredagen den 18. september 1795 på Rödfjellet i Ljusnedals församling i noverande Härjedalens kommun som det andre av seks born av reindriftssamane Thomas Jonsson (1761–1804) og Märta Andersdotter. Da far hans døydde den 5. juli 1804, tok ein slektning til seg Anders, som da fikk gå på skule ved Frösö trivialskola i Östersund. I løpet av skulegangen der tok Anders Thomasson etternamnet Fjellner. Han studerte vidare ved Härnösands gymnasium, og begynte så teologistudia ved Uppsala universitet i 1818; han vart vigsla til prest etter tre års studiar i 1821. Same året som Anders Fjellner begynte universitetsstudia, vart den første samlinga av finske folkedikt utgjeven av Carl Axel Gottlund. Fjellner vart vener med Gottlund og fatta ei livslang interesse for finsk folkedikting. Under heile studietida hadde han arbeidd i reindrifta om somrane, og kom aldri til å sleppte taket på sin samiske bakgrunn.
Yrkeslivet og familien
Päiven pardne
Bildegalleri
|