Hans Engnestangen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. des. 2018 kl. 10:22 av Hans P. Hosar (samtale | bidrag) (Litteratur)
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!


Hans Engnestangen, 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Hans Engnestangen (født i 1908 på Engnestangen i Vestre Brandbu i Gran kommune, død i Brandbu 9. mai 2003) var skøyteløper og en av verdens beste sprintere på 1930-tallet. Han ble verdensmester i 1933 og Norgesmester i 1937 og 1938.

Hans Engnestangen tilhørte sammen med Ivar Ballangrud og Michael Staksrud, den såkalte Hadelandstrioen på skøyter.

Foreldrene var husmann og skogsarbeider Ole Engnestangen (1871-1959) og Marte Pedersdatter (1873-1954). Hans Engnestangen var gift med Gerd Midje (født 1917).

Første gangen en hørte om denne elegante skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i Brandbu, der også Ballangrud slo igjennom. Hans Engnestangen satte flere norgesrekorder og verdensrekorder. Hans rekorder på 500 og 1500 meter, 41,8 og 2.13,8 sto helt til russerne begynte sin fenomenale rekordstorm i 1952.

Før krigen soknet Engnestangen til arbeideridrettsbevegelsen. Han var medlem av Arbeidernes Idrettsforbund fra 1928. Samme år vant han de to korteste distansene under Spartakiaden, som var arbeideridrettens store internasjonale stevne. Engenstangen ble norsk "arbeideridrettsmester" tre år på rad.

Under krigen gikk Hans Engnestangen i tjeneste for Nasjonal Samling (NS). Han arbeidet som idrettsinstruktør for det nazistiske idrettsapparatet, og deltok selv som konkurrent i stevner i Norge så vel som i Tyskland. I 1944 skrev han en artikkel i Åndalsnes avis om "Hvorfor jeg er medlem av NS".

I 1950-åra ble Engnestangen trener for Norges Skøyteforbund. Senere var han banemester og trener på Jevnaker.

Beste tider:

  • 500 meter: 41,8
  • 1000 meter: 1.31,5
  • 1500 meter: 2,13,8
  • 3000 meter: 4,57,5
  • 5000 meter: 8,31,3
  • 10000 meter: 18,06,9

Kilder og litteratur