Kanalbrua (Tønsberg)
Kanalbrua er en 89 meter lang klaffebru eller vippebru, og har brubane som kan vippes opp slik at båter kan passere. Dette styres fra et kontrolltårn i betong som er plassert på bruas sørvestre side. I tårnet er det også oppholdsrom for betjeningen.
Selve brua er utført i stål og forbinder Tønsberg by med Nøtterøy. Bruas byggematerialer er betong og stål, og på den ytre betongfasaden er det dekor. Landkarene er hule og brukes som verksted for reparasjoner på brua. I den ene pilaren er motor og drivverk for klaffene.
På begge sider av kjørefeltene er det fortau. Brua har stålrekkverk og utplasserte flaggstenger. På bruas nordside er det undergang med belysning for gående, og på nordvestre side er plassert en statue av «Førstereisgutten». Ved siden av brua finnes rester etter brukar fra den eldre svingbrua.
Fylkesvei 308 går over brua i fire kjørefelt. Brua er eneste kjøreforbindelse mellom fastlandet og Nøtterøy (og over Vrengenbrua videre med Tjøme), og den er tungt trafikkert. Seilingshøyden under er ved normal vannstand cirka 3 meter.[1] I sommerhalvåret åpnes Kanalbrua vanligvis fem ganger hver dag.[1]
Dagens kanalbru ble bygd i 1957 og var tegnet av Erling Viksjø etter de samme prinsipper som den samtidige Porsgrunnsbrua, arkitekter for denne er Gudolf Blakstad (1893–1985) og Herman Munthe-Kaas (1890–1977). De har dobbelte klaffer med motvekter, og spennvidden for Kanalbrua er 38 meter mellom hver svingaksel. Fundamentet er på pæler/pilarer til fjell. Kanalbrua ble oppgradert i 2005. Elektronikk og hydraulikk er installert på vippebrua, som også ble fornyet med blant annet fire nye el-motorer, to til hver av klaffene som heises opp ved bruåpninger.
Det har tidligere stått tre bevegelige bruer på stedet, først en klaffebru som ble bygget i 1735, en rullebru bygd i 1838 og en svingbru bygd i 1896. Dagens bru ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[2] Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008.[3]
Referanser
Kilder
- Kanalbrua (Tønsberg) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no