Eker Skytterlag
.jpg)
Eker Skytterlag er et skytterlag på Øvre Eiker. Det ble stiftet i 1859, og initiativtakerne var børsemaker Hans Larsen fra Drammen og den unge innvandreren Otto Arnemann. Han var født i 1836 i Altona i Holstein, like ved Hamburg, men etablerte seg som ung mann som trelasthandler i Drammensdistriktet og ble eier av gården Hoensbruket, også kalt Mellom-Hoen, med sagbruk. Han er også kjent for å ha startet Drammens første dampsag, i 1860.
De første årene
Skytterlaget kunne bygge videre på gamle tradisjoner, i og med at Det Egerske Kompani hadde fast ekserserplass på Lerbergmoen. Dette ble skytterlagets første øvelsesplass, der det ble satt opp en bane på 100 alen (cirka 63 meter). Blinken var malt på enenkel trelem.
Laget var mye på flyttefot de første årene. Skytterhuset, som først ble satt opp på Lerbergmoen, var bygd opp av løse lemmer og ble flyttet med, først til Ullern, så til Langerud, videre til Hobbelstad, til Sem og tilbake til Hobbelstad igjen.
Banen på Skytterhaugen
Under en fest, det skal ha vært omkring 1870, ble skytterne så høyrøstet at de forstyrret nattesøvnen til eieren av Søndre Hobbelstad, som ba dem om å forsvinne straks. De gikk da over til nabogården (historien sier ikke noe om at de hadde med seg geværene) og fikk tillatelse til å flytte skytterhuset til hans eiendom. Huset ble så flyttet i løpet av natten og bygd opp igjen på Oseberg, i åsen like nord for Hobbelstadgårdene. Dette ble Skytterlagets tilholdssted i mange år, og stedet ble også kjent under navnet Skytterhaugen.
I 1878 bygde foreningen et bedre og mer permanent hus på Skytterhaugen. Det ble ansatt fast banesjef, "Nils Snekker" (Nils Olsen Strygen) fra Hokksund, og fra 1886 fikk han assistanse av tre underanvisere. På begynnelsen av 1900-tallet kom det skiveanvisere som erstatning for de gamle blinkene, som var malt på trelemmer. Mellom 1904 og 1909 kom det også telefonforbindelse mellom skytterhuset og anviserne. Foreningen hadde nå en rekke baner med ulike hold - 200, 400, 600 og 800 meter.
Skytterlaget og unionsstriden
Eker var det første skytterlaget som ble stiftet i Buskerud. Det skal ha vært 14 medlemmer ved starten, men på slutten av 1870-tallet skal medlemstallet ha vært oppe i over 100.
På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet "Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug", som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten 1881 brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet "Folkebevæpningssamlag", som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.
I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne "Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag". Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i Haug lensmannsdistrikt, Hans Andreas Andersen. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker Ole Nilsen Fossum, som seinere ble ordfører på Øvre Eiker og dessuten stortingsmann.
I 1884 arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet "Skyttersak og politikk", der alle skyttere ble oppfordret til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å "gripe til riflen" mot svensker og unionstilhengere. I 1893 gikk Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen og stiftet "Det frivillige norske skyttervesen".
Mellomkrigstida
Etter at virksomheten nærmest lå nede på grunn av ammunisjonsmangel under 1.verdenskrig, var det igjen stor aktivitet i mellomkrigstida. Laget arrangerte to premieskytinger årlig, samt flere store stevner, blant annet i forbindelse med jubileumsstevnene i 1929, 1934 og 1939. Det var planer om å bygge nytt skytterhus, men byggeplanene ble stanset ved utbruddet av 2.verdenskrig.
Under krigen lå aktiviteten helt nede, da det var generelt forbud mot å inneha våpen. Etter krigen ble det gjennomført en omfattende istandsetting av sskytterbanen, og byggeplanene tatt fram igjen. Det nye klubbhuset sto ferdig i 1947, på samme sted som det gamle.
Flyttingen til Myrespiten
Banen på Skytterhaugen var i bruk fram til slutten av 1980-tallet. Deretter leide foreninen bane på Fiskum i noen år, før det nye anlegget ved Myrespiten sto ferdig. Der har Eker Skytterlag egen bane, men deler skytterhuset med Buskerud Jeger- og Fiskerforening.
Kilder:
- Berglia, Knut: Eker Skytterlag 1859-1959
- Muntlige opplysninger fra Narve Klægstad