Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet Lillestrøm ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som bygningskommune fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet. Siden bebyggelsen ble lagt på en myr, ble en stor del av kommunebudsjettet brukt til drenering. Deretter kunne det anlegges gater og veier. En annen stor utgiftspost var vann- og kloakkanlegg.
Befolkning
I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.
Lillestrøms befolkning 1910-1960
| År | Antall |
|---|---|
| 1910 | 4373 |
| 1920 | 5741 |
| 1930 | 7052 |
| 1946 | 7784 |
| 1950 | 8388 |
| 1960 | 10547 |
Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962
- 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
- 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
- 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
- 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
- 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
- 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
- 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
- 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
- 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
- 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
- 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
- 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
- Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
- 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
- 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
- 1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet
Næringsliv
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.
Bedrifter i mellomkrigstida
Som ellers i landet ble det etablert flere småbedrifter i Skedsmo i mellomkrigstida. I 1936 var det 104 industri- og håndverksbedrifter i Lillestrøm, og 79 var eid av enkeltpersoner. På de fleste bedriftene jobbet det en eller to til omkring 20 personer. Bare de store sagbrukene og Lillestrøm cellulosefabrikk hadde over 100 ansatte. Bedriftene vil få sin egen omtale, og tabellen nedenfor vil bli utvidet.
Industri- og håndverksbedrifter fordelt på næringer i 1936[1]:
| Bedrifter | Antall sysselsatte |
|---|---|
| Bakere og konditorer | 8 |
| Bil- og motorverksteder | 7 |
| Blikkenslagere | 3 |
| Buntmakere | 2 |
| Byggmestrer og entreprenører | 7 |
| Cellulosefabrikk | 1 |
| Dame- eller herrefrisører | 14 |
| Dame- eller herreskreddere | 4 |
| Elektrikere | 2 |
| Fotograf | 1 |
| Gullsmeder | 3 |
| Malermestrer | 2 |
| Metallvarefabrikk | 1 |
| Mineralvannfabrikk | 1 |
| Meieri | 1 |
| Pølesmakere og slaktere | 10 |
| Rørleggere og smeder | 2 |
| Sagbruk og høvlerier | 5 |
| Salmakere | 2 |
| Sementstøperier | 3 |
| Skofabrikk | 1 |
| Skomaker | 1 |
| Sportsartikkelfabriker | 2 |
| Tapetserer | 1 |
| Torvstrøfabrikk | 1 |
| Trevare- og snekkerbedrifter | 12 |
| Trikotasjefabrikker | 2 |
| Trykkerier | 5 |
| Urmakere | 2 |
Film fra 1930-tallet
| Mal:Youtube |
Kommunikasjoner
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.
Litteratur
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm, 1978.
- Noranger, K. M.: Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum. Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.
Note
- ↑ Tallsammendrag i NOS, rekke IX, nr. 164