Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas
Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, fram til 1881: Henrik Jørgen Huitfeldt (født 2. februar 1834, død 18. mai 1905 i Kristiania) var historiker, genealog, heraldiker, arkivmann og kildeutgiver.[1]
Bakgrunn
Han tilhørte i en av de eldste norske adelsslektene Huitfeldt.[2] Han var sønn av kopist, fideikommissbesitter Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt(-Kaas) (1795–1881) og Anne Margrethe Brochmann (1801–70). Han var far til zoologen og fiskeribiologen Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867–1941), ambassadøren Hans Emil Huitfeldt (1869-1948), fotografen Frederikke Margrete Huitfeldt (1871–1946) og legen Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876-1969).
Han fikk privatundervisning hjemme og tok examen artium 1852. Han suderte en periode juss ved universitetet i Christiania, men etter hvert tok hans historiske interesser over og fulgte forelesninger i oldnorsk, angelsaksisk og gotisk. Han interesserte seg for diplomforskning og slektshistorie, og det var på disse to områdene hans vesentligste vitenskapelige bidrag kom.
Han la til navnet Kaas til familienavnet i 1881 da han arvet det Kaasenlundske fideikommiss,(fideikommiss, av latin fidei commissum, «betrodd på ære og samvittighet»)[3]
Virke
Han ble ansatt som assisten i Riksarkivet i 1858, og ble her i nesten 50 år, og var riksarkivar i de ti siste, fra 1896 til sin død. Han hadde før han ble utnevnt til riksantikvar, flere ganger vært konstituert i stillingen før han ble fast ansatt i embetet i 1896. Hans periode i Riksarkivet var også en periode hvor dette ble utviklet til en vitenskapelig institusjon.
Han var redaktør for flere bind av Diplomatarium Norvegicum, han utgav bind 16 alene og var medutgiver på bind 5-15 og bind 17.
Huitfeldt-Kaas fikk stor betydning som kildeutgiver, bl.a. som redaktør av de fleste bindene av Diplomatarium Norvegicum, og han publiserte en lang rekke genealogiske, personalhistoriske og heraldiske arbeider.
Han var også sterkt teaterinteressert, og ga i 1876 ut boken Christiania Theaterhistorie om byens teaterliv før 1809. Den har senere kommet i mange nye opplag.
Han var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1874 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1877. For sin samlede forskerinnsats ble han 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og han var kommandør av Dannebrogordenen og ridder av den svenske Nordstjärneorden.
Referanser
- ↑ H J Huitfeldt-Kaas i Norsk biografisk leksikon
- ↑ Huitfeldt på Store norske leksikon
- ↑ Formue som arvelater bestemmer skal forvaltes slik at den som overtar formuen bare kan gjøre krav på avkastningen, mens selve formuen etter vedkommendes død uminsket skal gå videre til en annen av slekten etter en nærmere fastsatt arvegangsfølge, ref: John Asland: Fideikommiss i Store norske leksikon
| Forgjenger: Michael Birkeland |
Riksarkivar |
Etterfølger: Ebbe Hertzberg |