Orden
Orden er en betegnelse som brukes både om et et religiøst eller et verdslig fellesskap av mennesker som lever etter de samme regler og arbeider for et felles formål. Disse kan ha visse felles ytre tegn for sin tilhørighet, som klesdrakt eller bestemte ordenstegn.
Ordet orden (la.: «klasse», «stand») brukes også som betegnelse på de ytre ordenstegn som følger med utnevnelse til en verdslig orden.
Religiøse ordener
Utdypende artikkel: Religiøs orden
Religiøse ordener er organiserte sammenslutninger for det asketiske liv, og består av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning. Det mest relevante religiøse ordensvesenet i Norge, er det katolske. Her skiller det formelt mellom to kategorier: Ordener og kongregasjoner. Skillet er ofte vagt, og hva en sammenslutning defineres som avhenger oftest bare av hvilken formulering som er brukt i den pavelige godkjenningen. Generelt kan sies at alle de som ble stiftet før reformasjonen er ordener, mens flertallet av de som ble stiftet senere er kongregasjoner. I dagligtale omtales gjerne alle som ordener. En del bruker også ordet 'selskap' (latin societas) om sammenslutningen.
Ordener deles inn i to hovedgrupperinger etter hva slags type formål det har, og liv medlemmene lever:
- Kontemplative: Medlemmene er i større eller mindre grad isolert fra omverdenen.
- Apostoliske: Medlemmene driver utadrettet virksomhet.
Noen ordener, f.eks. Dominikanerordenen, har både kontemplative og apostoliske grener.
I norsk, historisk sammenheng er det særlig de katolske klostre fra middelalderen som har satt spor etter seg, og de første kom allerede i første halvdel av 1100-tallet med beboere tilknyttet ordenene Benediktinerne, Cistercienserne og Augustinerkorherrene. Allerede i løpet av 1100-tallet skal det ha vært 17 klosteretableringer. Klostervesenet ble etter hvert ikke bare religiøse samfunn, men også store jordeiere og til tider viktige maktfaktorer. Klostrene sto også for en betydelig del av helsetilbudet og forskning/utdannelse i middelalderen.
De katolske klostrene ble nedlagt ved reformasjonen i 1537. Enkelte ble formelt oppløst noen først noen få år etter dette. I flere tilfeller fikk kommuniteten lov til å bli boende inntil den bokstavelig talt døde ut. Det var også noen som allerede før reformasjonen hadde blitt overdratt til verdslige krefter.
Verdslige ordener
Utdypende artikkel: Verdslig orden
Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige ridderordener. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt fortjenstorden eller ridderorden. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester.
Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder.
Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn vanligvis kun til gallaantrekk, og da helst ved formelle anledninger som statsbesøk. Ordensstegnene er i ordensbånd, hvor storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.
I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til andets borgere. For eksempel bestemte Sveriges rikdag gjennom den svenske ordensreformen fra 1975, å avskaffe de kongelige ordenene som statlig belønningssystem.
- Norge
De norske dekorasjonene og deres innbyrdes rangering, fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 1943 med senere tillegg, senest 17. januar 2016. Flere av disse deles ikke ut lenger.
- Krigskorset med sverd
- Medaljen for borgerdåd
- Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
- Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- Haakon VIIs Frihetskors
- St. Olavsmedaljen med ekegren
- Medaljen for Edel Dåd i gull
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- St. Olavsmedaljen
- Krigsmedaljen
- Kongens fortjenstmedalje
- Forsvarets Medalje for Edel Dåd
- Haakon VIIs Frihetsmedalje
- Medaljen for Edel Dåd i sølv
- Medaljen for Redningsdåd til Sjøs
- Nansenmedaljen for Fremragende Forskning
- Politiets Hederskors*
- Sivilforsvarets Hederskors*
- Forsvarets Hederskors *
- Forsvarsmedaljen med laurbærgren
- Politimedaljen med laurbærgren
- Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren
- Deltagermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945
- Fortjenstmedaljen for Heimevernet/ Hæren/ Sjøforsvaret/ Luftforsvaret/ Etteretningstjenesten
- Den Norske Koreamedaljen
- Maudheimmedaljen
- Antarktismedaljen
- H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull
- Kongehusets 100-årsmedalje
- Haakon VIIs Minnemedalje 1. oktober 1957
- Haakon VIIs Jubileumsmedalje 1905-1930
- Haakon VIIs Jubileumsmedalje 1905-1955
- Haakon VIIs 70-årsmedalje
- Haakon VIIs 100-årsmedalje
- Olav Vs Minnemedalje 30. januar 1991
- Olav Vs Jubileumsmedalje 1957 – 1982
- Olav Vs 100-årsmedalje
- Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991-2016
- H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv
- Forsvarsmedaljen
- Politimedaljen
- Sivilforsvarsmedaljen
- Forsvarets Medalje for Sårede i Strid
- Forsvarets Medalje for Internasjonale Operasjoner
- Politiets Medalje for Internasjonal Tjeneste
- Sivilforsvarets Medalje for Internasjonal Tjeneste
- Forsvarets Innsatsmedalje
- Forsvarets Operasjonsmedalje
- Forsvarets Vernedyktighetsmedalje
*) Dekorasjon nummer 17, 18, og 19 rangerer likt, men er ført opp i denne rekkefølgen etter ansiennitetsprinsippet.