Martin Jørgen Rochlenge
Martin Jørgen Rochlenge (også skrevet de Rochlenge eller de Roklenge) (født 1631 i Kurland, død 20. januar 1691) var oberst og underkommandant på Fredriksten festning 1662-1663 og kommandant på Fredrikstad festning 1727-1740. Han var av gammel adelsslekt fra Kurland (nåværende Latvia).
Han ble tatt opp i den danske adel i 1666, og giftet seg første gang med Jytte Banner, annen gang med en enke Margrethe Elisabeth NN. Han hadde minst fem barn, hvorav sønnen Wilhelm Martin ble offiser, og blant annet var med ved operasjonene i Flandern, Johan Jørgen var sersjant i Fredrikstad og ble senere løytnant, Levin Jacob ble fenrik og rømte senere til Frankrike, og den yngste sønnen Erik ble kaptein, døde 1717 og ble begravet i Fredrikstad.
Rochlenge ble kaptein ved Båhusiske regiment og sjef for Strängnäsiske kompani 1657. I 1658 ble han overført til Smålenske regiment og sjef for Ryggeske kompani, han ble major 30. oktober 1658, og var underkommandant på Fredriksten festning 1662 - 1663. I 1667 skulle han kommandere soldatstyrken om bord på flåten, i 1671 ble han oberstløytnant, og altså kommandant i Fredrikstad i 1670. Han ble oberst 1676, ble satt på vartpenger i 1681 men var igjen kommandant i 1682.
Han eide «Skinnarøy gård» ved Skinnerflo som han døpte «Rochlengeholm». Senere ble navnet fornorsket til Reklingsholm. Rochlenge skal også ha eiet gårdene Stanger og Søndre Strøm i Våle i Vestfold. Han var regnet som en hissig og bestemt kommandant, og han argumenterte ivrig for å bygge et større og bedre magasinhus og flere krutthus i festningen. Han var stadig i klammeri med byens sivile myndigheter, og lot byfogd Bierrings store låve av bolverk rive ned fordi den var et brudd på påbudet om å bygge i sten. Ved den anledning ble han også anklaget for å ha behandlet byfogdens datter ille.
Rochlenge ble forflyttet til Kristiansand i 1683 p.g.a. det meget anstrengte forholdet til visekommandanten, oberstløytnant de Clary som ledet festningsutbyggingene fra 1682. Rochlenge var «reformert» (midlertidig) og hadde en liten pensjon. Øverstbefalende grev Wedel ønsket at det enten ble tilbeordret en annen kompetent offiser som kommandant, eller at beordringen av Rochlenge ble bekreftet. Løsningen ble at de Clary ble tilbeordret som visekommandant, og han lå nok også an til å overta stillingen som kommandant. Etter flere kontroverser mellom de to døde de Clary plutselig, trolig av bukhinnebetennelse. Mange hadde imidlertid mistanke om giftmord, og ryktene påsto at kommandanten hadde en finger med i spillet. Selv om tiltale ikke ble tatt ut ble altså Rochlenge forflyttet. Han var i Kristiansand til 1691.
Mens Rochlenge var kommandant i Fredrikstad ble han i 1677 frabeordret festningen og sendt i felten for å kommandere en bataljon under Gyldenløvefeiden, og han var under dette også med på erobringen av Marstrand. Oberst Rochlenge døde 20. januar 1691.
Litteratur
- Danmarks Adels Aarbog, 1911.
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie.
- Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiments historie, 1996
- Munthe, C.O: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906
- Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
- Widerberg, C. S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.
| Forgjenger: Otte Skade |
Kommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Johan Caspar de Cicignon |