Gerhard Fischer
Johan Adolf Gerhard Fischer (født 12. juli 1890, død 10. september 1977) var arkitekt og arkeolog. Som arkitekt er han særlig kjent for stasjonsbygninger, og som arkeolog for en rekke utgravninger i Oslo.
Fischer ble født i Bergen, og studerte ved Bergens tekniske skole, Statens håndverks og kunstindustriskole i Oslo og kunstakademiet i København. Hans første utgravning fant sted ved ruinen etter Margaretakirken i Borgund i 1912. I 1915 flyttet han til Oslo, hvor han bosatte seg i en egentegnet villa på Nordstrand.
I 1916 ble han ansatt ved NSBs arkitektkontor. Han ble der til 1926, og tegnet i denne perioden blant annet Lillestrøm stasjon, Notodden stasjon, Garnes stasjon, Åneby stasjon, flere stasjoner langs Numedalsbanen, Ljan stasjon og Bækkelaget stasjon.
Mens han jobbet for NSB ledet han flere viktige utgravninger i Gamlebyen i Oslo. Han sørget for at ruinene av Hallvardskatedralen ble avdekket i 1921, og ruinene av Korskirken i 1932. Som følge av dette ble det i 1979 satt opp et bronserelieff med bilde av ham, og et av hans kone Dorothea Fischer, i Minneparken.
Han var fra 1938 til 1960 konservator, og noe inn i perioden førstekonservator, ved Oldsakssamlingen. Han ledet i den egenskap utgravninger blant annet av Sverresborg, Utstein kloster, Hovedøya kloster, Bergenhus festning, Tunsberghus, Stavanger domkirke, Erkebispegården og Nidarosdomen, samt flere utgravninger i Oslo. Han bidrag innen bygningsarkeologi fikk stor betydning for den videre utvikling av faget i Norge.
I 1956 mottok han St. Hallvardsmedaljen. I 1965 ble han kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Litteratur
- Hommedal, Alf T.: «Gerhard Fischer» i Norsk biografisk leksikon
- Gerhard Fischer på Wikipedia på bokmål og riksmål