Kveberg (Vang gnr. 26)
Kveberg | |
---|---|
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Hamar |
Gnr.: | 26 |
Type: | Matrikkelgård |
Kveberg er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.
Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Garden ligger meget pent til på en høyde ikke så langt opp for Akersviken som den grenser mot – og ellers begrenset av eiendommene Sælid, Tronhus, Lerhus, Stor-Imerslund, Hanashjem, Flagstad østre, Vien og Børstad.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne at gardsnavnet Kveberg
26. Kveberg. Udt. kvø´bbær. ― Hweberg 1520. Hueberrigk
1578. Hueberg 1593. Huebergh 1604.1/1. Hueberrig 1669. Hveberg 1723. Navnet findes paa to Steder til, i Grue GN. 48 og i Lille Elvedalen GN. 12, paa første Sted udt. vøbbær, paa sidste Sted kvåbbårr (Enstavelsestone paa begge Steder). Disse Gaarde skrives, ligesom her, Hveberg i 16de Aarh. (Gaarden i Grue rigtignok Kuæbergh i RB. 457; men at dette er urigtigt, viser allerede den nuv. Udtale). Huæøy i RB. 459 (Solør) er vel af samme Stamme. Jeg kan intet oplyse om Oprindelse og Betydning. |
Sevald Skaare skriver:
Om opprinnelse og betydningen av gardsnavnet sier prof. O. Rygh: Jeg kan intet opplyse om opprinnelse og betydning. Skrivemåten har vekslet, men har vært omtrent som nå siden det 16. århundre.
I kart over gammel bosetning i Vang (Norges historie fra de eldste tider til 1660) bruker prof. Andreas Holmsen skrivemåten Kveberg. Garden stammer fra den yngre jernalder – vikingtiden, men det vises til omtalen av nabogardene at den kan være del av en eldre og større gard. Sannsynligvis benevnt Berg.
Gardshistorie
Garden stammer fra den yngre jernalder – vikingtiden, men det vises til omtalen av nabogardene at den kan være del av en eldre og større gard. Sannsynligvis benevnt Berg.
Det er gjort gravfunn fra vikingtiden som støtter antagelsen at garden skriver seg fra den tid. Det er funnet redskaper og våpen.
Oppsittere
1520
Garden er første gang nevnt i skriftlig dokumentasjon 1520 i forbindelse med gjengjerd (ekstraskatt i sølv eller mynt. Etter1620 årlig skatt)
Garden var da (i 1520) bondegods. I 1528 er Birgitte Hveberg nevnt da hun svarte 24 skilling i gjengjerd dette år. Den var fullgard i 1578.
1610 – 27
Knut Huebergh Han hadde selv bygselen i 1616
1615 – 18 eide han: 1 hud 10 skinn i Kveberg,1 hud i Sørby i Trysil, 3 skinn i Herset ødegård, 2 skinn i Hole i Ytre Rendalen
1623 – 1658
Gunder Hveberg er første gang nevnt i 1623.
1636 – 44 var han odelsmann til 3huder 9 sk.
1641 – 42 ble han dømt til å bøte 1 daler for ikke å ha angitt sitt gods til den tid tinget holtes.
1644 – 51 var han odelsmann til 4 huder 3 sk.
1645 hadde han 2 drenger og 5 kvinnfolk i huset.
1647 Skylden var i 1647 5 ½ hud. Jordavgiftstaksten ble i 1802 satt til 3300 rdr. 1838 Heretter var skylden 15 dalerr. 1 ort og 8 skilling og fra 1886 30 mark 4 øre
I dag 21,01 skyldmark.
1652 – 55 betalte han odelsskatt av 5 hud og i
1656 av 5 ½ hud.
En sønn tok over garden etter faren.
1658 - 1710
Jens Gundersen
Blir nevnt som bruker fra 1658 – 59. I 1664 eide han garden selv. Han var gift med Kari Mogensdtr.
Enken blir nevnt i 1680 – 88. Medarvinger etter dem ble løst ut 10/7 – 1710 etter å ha skiftet mellom seg de
ringe midler som var tilfalt dem etter foreldrene.
Barn: Mogens som tok over garden som eldste bror (sønn?)
Halvor senere på Kluke i 1710
Lars gift til Tronhus vestre
Gioe (?) gift med Jon Hansen Imerslund store
Ingebor gift med Halvor Hansen boende på Store Hammer
Siri gift med Peder Olsen Imerslund lille
Matrikkelen i 1668-69 har følgende opplysninger:
1668 – 69
Matrikkel s. 190
Hueberrig
Oppsidder: Jens
Besidderen eier
Skyld 5 ½ hud )2 Skippund (Skpd) 15 Lispund (Lpd)
Utsæd: 13 tønner 4 setting
Besetning: 30 storfe
4 hester
Skatter: 8 dr. 3 ort 14 skl
Tiender: 5 ½ tønne
Foring: ½ dr. Hammer følger
Visøre: 4 sk Hammer følger
Hammerpenge: ½ dr.
Engen er god och fruchtbahr.
Sambeier schoug til gaardtz nøtte og Fæbed
paa Staffschougen. Bordahl setter berettiget.
1 Hommelhouge (Homlehage)
1710 – 1738
Mogens Jensen løste ut sine medarvinger ved kvittering av 10/7 tgl. 12/7 - 1710.
I 1738 lot han eldste sønn ta over.
Barn: Christopher g. 2/3 – 1738 m. Gunnild Hansdtr. begravet 4/5 – 1789 – 77 år gammel
Begravet 3/10 – 1781 – 73 år gammel. Skattumsbakken
1738 – 1760
Jens Mogensen
fikk skjøte 22/3 tgl. 26/3 1738 mot 800 rdr. Han var gift med Eli Halvorsdtr.
I handelen fulgte med all innredning i den gamle dagligstue bord, bordduker, 3 skap og 2 sengesteder med ryddeskap.
Formedels (på grunn av) alderdom og dermed følgende skrøpeligheter overlot de garden til deres eldste sønn i 1760
Barn: 1. Mogens
2. Jens
1760
Mogens Jensen f. 1736 d.1782(Kan ikke stemme ut fra opplysningene nedenfor), g.m. Pernille Andersdtr Kluke død før 1782, fikk skj. 8/11 tgl. 10/11 1760 mot 1000 rdr. 200 rdr ble stående i garden som en hjelp til det føderåd foreldrene betinget seg. Broren skulle ha 400 rdr. De øvrige 400 rdr av kjøpesummen var Mogens egen arv i garden.
Etter konen Pernille Andersdtr. var det skifte 15/5 – 1782. Av sølv var det 3 beger og 2 skjeer. Det verdifulleste i boet var
en 2 etasjes Bærumsovn i dagligstuen til 16 rdr. Løsøret ble tatt til inntekt for322 rdr. Penger sto ute på rente.
Jordegodset ble taksert for 1300 rdr. Til arvingene ble det 1609 ½ rdr.
1785
Da tok en svigersønn over garden.
Den 14/4 1789 lot Mogens boet dele mellom barna, da han sto i ferd med å gifte seg igjen. De fikk 643 rdr.
Til ernæring (underhold) for seg og konen skulle Mogens fremdeles nyte rentene av pengene.
Barn: 1. Marte f. 1763 g.m. Ole Olsen Dystvold
2. Anne f. 1765 g.m. Anders Engebretsen Kveberg 1810 Skjeset
3. Pernille døpt 11/4 – 1767 g.m. Jens Olsen Stavsberg/Hans Jensen Lund
4. Malene f.? g.m. Syver Hågensen Vindhol
5. Jens f. omkring 1775 og som senere brukte garden.
6. Eli f. 1778 g.m. Lars Olsen Vendkvern
2. g.m. Berte Hansdtr.
Pernille Andersdtr. Kluke var søster til Halvor Jensen Kluke`s kone.
Umyndiggjørelse: Dat. 5. juli 1785 tgl. s.d. for Mogens Jensen Hveberg av Vang Kgl. 10/6 – fd (?) 380 b.
Han var ikke lenger i stand til å bestyre sine midler til barnas beste. Han kjenner sin egen skrøpelighet og avmakt.
Dette må være samme person som M.J. ovenfor – enda han angivelig skulle være død i 1782?
1785 – 1794
Anders Engebretsen f. 1752 gift med Anne Mogensdtr. (se ovenfor). fikk skj. 14/3 tgl. 15/3 – 1785 mot 1800 rdr og føderåd til
svigerfaren. Anders var g.m. Anne Monsdtr. (s. o.). Skjøtet ble misbilliget og motsagt av medarvingenes formynder.
Ved forening av 13. tgl. 15/12 – 1785 ble det bestemt at Anders skulle bruke garden i 8 år inntil 14/4 – 1794, og skaffe
svigerfaren føderåd etter en samtidig opprettet kontrakt.
Etter forløp av de 8 år skulle han overlate garden til svogeren mot 1700 rdr. Anders ble i 1789 betegnet som edruelig og arbeidsom.
Han hadde da 2 barn og 3 tjenere.
Fra 1800 var Anders eier av Skjeset nedre. Anders var bror til Jens (Stenersen?)
1794 – 1849
Jens Monsen f. 1775
Tok trolig over garden etter svogeren 14/4 – 1794. Jens var g. m. Eli Christophersdtr. f. 1777. Jens fikk avkaldsskjøte fra sine medarvinger 9/12 – 1803 mot 1899 rdr. Etter Eli’s død fikk Jens sitte i uskiftet bo til 17/8 – 1844.
Barn: Michel f. 3/11 – 1800 g. til Lund nordre (?) 1844 m. enken Agnete Pedersdtr.
Christian som tok over garden etter farens død.
Pernille g.m. Even Jensen Skråstad nedre
Johanne g.m. Thore Skjeset
Kiersti (Kirsti) g.m. Lars Christophersen Lerhus
Marte
Eli g.m. Tore Pedersen Skråstad øvre
1849 – 1890
Christian Jensen fikk skjøte fra sine medarvinger 12/12 – 1849 mot 3200 spdr hvorav 800 rdr til Mikkel Lund (s. o.)
I handelen fulgte det meste av besetning, redskaper og innbo av alla slag med. De ugifte søstre skulle til de ble gifte ha føderåd på garden.
Chr. Jensen var ugift.
Forskrivelse (av føderåd) hvoretter Kristian Jensen har forbundet seg til å svare sine hjemmeværende og ugifte søstre føderåd.
Dat. og tgl. samme dag som ovenfor 12/12 – 1849.
Matrikkelen for 1863 har følgende opplysninger om Hveberg:
1863 nr. 398 Hveberg
Kristian Jensen – Oppsitter
Åker og dyrket eng: 172 mål 140 mål 1. kl - 32 mål 2. kl.
Naturlig: 130 100 30
Utslått: Brendsæter
Jord til oppdyrking: Verdi 20 spd
Utsæd: 32 td korn 34 td poteter
Avling: 250 td korn 200 td poteter
Høyavling: 212 skpd
Krøtterhold: 8 hester 30 kuer 18 sauer
Beliggenhet: Ved hovedvei, nær Hamar
Mangler Oversvømmelse av Mjøsen, men ubetydelig
Skyld: 15 dr 1 ort 8 skl
Forslag til ny skatteskyld: 16 dr 1 ort 2 sk
1890 – 1914
Gustav Bårdsen Vætten (Wetten) fikk skjøte fra Kristian Jensen Hveberg for kr. 31000,- dat. 19/12 – tgl. 5/3 –1890 og føderådtaksert til kr. 640,-.
1893 Broberg fraskilt fra G. L. Grønrud til Berthe Mathea Narmo.
1914 Kveberg lille.
1914 – 1940
Nils Nilsen f. 12/7–1882 i Drammen. (Se mer nedenfor). Skjøte udatert tgl. 14/10-1914 fra Gustav B. Vetten til Nils Nilsen på d. e. for kr. 65.500,-
Selgeren og hustru har forbeholdt seg rettigheter antatt til en 5 – årlig verdi av kr. 900,-. Ifølge skjøtet plikter eieren av Kveberg å overta etter selgerens og hustru’s død eiendommen Kveberg lille gnr. 26 bnr. 3 av skyld 15 øre til en pris av kr. 3.000,-.
Nils Johan Nilsen f. 12/7-1882 i Drammen ble 8/3 – 1907 gift med Helene Larsdtr. Ihrstad f. 15/5 – 1880 (d. 10/2 – 1931) på Hårstad i Vang av foreldre Lars Olsen Irstad fra Renndal? og hustru Johanne fra Romedal.
De hadde Hårstad en 10 års tid til ca. 1882 da de flyttet til Øde Kvæstad i Løten.
Barn: Ole f. 1912 i Lier
Astrid f. 1912 g. m. Thorbjørn Ingvoldstad, Spaberg gård, Vang.
Julie f. 1916 gift med Halvdan Sørlundsengen i Ringsaker, senere eier av Våler prestegård, Solør.
Louise f. 1921, g.m. Aasmund Slettum, Redalen.
1914
Nils Nilsen overtok Hveberg 1/3 – 1914 etter Gustav Bårdsen Wetten d. 1916 g.m. Marie Larsdtr. Lerhus d. 1932.
De var barnløse. De overtok Hveberg etter Kristian Hveberg som var onkel til foregående eiere (både til mann og kone)
Kristian Hveberg var ungkar.
Gustav Bårdsen Wetten var utlært garver og hadde forretning i Hamar til han overtok Hveberg i 1890.
1940
Ole Nilsen f. 1912 overtok Hveberg i 1940.
Gift 1940 med Ruth Elisabeth født Ødegaard, Hamar.
Barn:
Nils Håkon f. 1941 g.m. Kirsten Steinnes, Randaberg.
????
Nils Håkon Nilsen fikk skjøte ???????. Han er gift med Kirsten Steinnes, Randaberg.
Barn: Ellen Merete f. 1968 g.m. Jørn Bø f. 1942, Namsos, eier Hveberg nå i 2022.
Siv f. 1970
Randi Elisabeth f. 1943, g.m. Hroar Bråthen f. 1942, Aurskog /Høland.
Inger Helene f. 1944, g.m. Knut Løvseth f. 1940, Hamar
????
Ellen Merete Nilsen og Jørn Bø
Skyld
1800
Pantereg. 1800 – 45 Fol 128 Hveberg Mat. nr. 51 Skyld 5 ½ huder. Jordavgiftstakst 3300 rd.
Nytt matr. nr. 156 Skyld 15 d 32 skl
Matr.
1838 Veberg Lnr 186
Gammel skyld: 2 skippund (Skpd) 15 Lispund (Lpd) Ny: 15 d. 1 ort 8 sk (Jens Monsen)
1888 Kveberg
Urevidert (Urev) skyld: 15 d 1 ort 8 sk. Rev: 30 mark 04 øre (Kristian Jensen)
Anm. Alminnelig skrevet Hveberg
1903 Kveberg – Alm. skrevet Hveberg
Matr. skyld 30 mark 04 øre (Gustav Baardsen Wetten)
I dag Kveberg 21,01 skyldmark (Ole Nilsen)
Fradelte eiendommer
Bruksnr | Brusnavn | Eier/leier | Skyldmark | Utgått fra |
1 | Hveberg | Ole Nilsen | 21,01 | |
Festetomter:
Nr 3 Bjerkenær Nr 4 Birkelund Nr 5 Strandli Nr 6 Grønvoll Nr 7 Grønli |
Leif Petter Østlie
Andreas Birkelund Oskar Arvid Olafsen Kåre Lundgård Mabel Schau |
|||
2 | Kveberg lille | Nils Nilsen | 0,15 | 1 |
3 | Lotten | Vang kommune | 0,11 | 1 |
4 | Skogstad | Arvid Holm | 0,04 | 1 |
5 | Skogly | Halvor Stenberg | 0,04 | 4 |
6 | Nymoen | Torger Onsumengen | 0,04 | 4 |
7 | Holberg | Halfdan Grønland | 0,05 | 4 |
8 | Arnestad | Matha Huuse | 0,04 | 4 |
9 | Øverland | Lars Guldbrandsen | 0,06 | 4 |
10 | Bjørnsett | Kirsten Kristiansen | 0,04 | 4 |
11 | Solberg | Ida Johansen | 0,05 | 4 |
12 | Solstad | Ole Løvaas | 0,05 | 4 |
13 | Jevne | Kristian Stenberg | 0,04 | 4 |
14 | Bruløkka | Per Th. Flagstad | 0,20 | 1 |
15 | Rydde | Jenny Bredin | 0,03 | 1 |
16 | Bjerken | Jenny Bjørken | 0,09 | 1 |
17 | Slettun | Martin Holm | O,15 | 4 |
18 | Rytterhaugen | Einar Monsen | 0,45 | 1 |
19 | Solberg II | Nils Nilsen | 0,05 | 1 |
20 | Skogli II | G. Evensen | 0,04 | 1 |
21 | Brovoll | Vang kommune | 0,05 | 1 |
22 | Bjerken II | Ole Hansen | 0,02 | 1 |
23 | Bakkeli | Kåre Lundgård | 0,08 | 1 |
24 | Birklund | Helge Rognstad | 0,05 | 1 |
Jord, skog og husdyr
I 1723 het heter ellers at Kveberg ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var god. Engen var god og fruktbar i 1669. I 1723 var det
avlet 57 lass høy.
Skog
1669 hadde garden part i samvirkeskog til gardens (nytte) behov og «fæbod» på Stafsskogen (Dette må være et slags beite).
Skog manglet i 1723. Stafsskogen ble delt i 1745. Dom 20/10 – 1745.
Utsæd og avling
År | Utsæd tønner | Avling tønner |
1661 | 9 | 45 |
1668 | 13 ¼ | 55 |
1723 | 14 1/4 | 67 1/2 |
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ¾ tønne rug, 9 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 3 tønner havre og ½ tønne erter.
Av lin ble det i 1723 avlet vel 1 ½ bpd.
Humlehage blir nevnt i 1669.
Kvern er ikke nevnt i 1723(rubrikken blank)
Besetning:
År | Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Høns | ost |
1658 | 4 | 26 | 5 | 16 | - | ||
1668 | 4 | 30 | - | - | - | ||
1723 | 4 + 1 føll | 24 | - | 10 | 12 | 13 ¾ bpd | |
1782 | 4 + 1 føll | 22 | 8 | 5 | - | ||
1789 | 7 | 28 | |||||
1943 | 7 | 25 + 1 okse og 10 kviger | 5 | 30 |
1789
Gardens størrelse er nevnt 1789. Den hadde da 90 mål åker og 160 mål eng,
Ingen adgang til nydyrking.
1935
Dyr og avling
Besetning: 45 dyr på fjøset
7 – 8 hester
5 – 6 grispurker
30 høns
Avling: Høy 300 lass a’ 1 ½ skpd ca. 70000 kg.
Korn avling 250 tdr - Utsæd snaut 1/10 altså vel 10 fold.
Poteter 800 hl - Utsæd 90 hl - henimot 9 fold.
Nepe, kålrot 200 000 kg
Foringkål 30 000 kg
Hodekål 16000 – 18000 kg
Gulrøtter og andre grønnsaker – Torvhandel
Areal
1968 Norske gardsbruk
Dyrket jord 400 da (morenejord og mold)
Utmark 25 da
Garden hadde kvarterhest til 1952
Bygninger
Hus og tun har sannsynligvis ligget der hvor de nå ligger.
I en beskrivelse av husene fra midten av 1930 årene er oppført:
1. Hovedbygning i 2 etg. er senere oppdelt og restaurert.
2. Føderådsbygning skyldsatt for seg – Kveberg lille 1913 – Gammel omgjort og utvidet av G. Wetten.
3. Låve, stall, fjøs. Fjøset fra 1901 – øvrige dels eldre, dels nyere.
4. Bryggerhus
5. Stabburet – en del av dette gammelt.
6. Skåle
7. Stenmuret smie.
I 1966 er det oppgitt følgende hus:
2 våningshus
2 arbeiderboliger
Driftsbygning
Stabbur
Andre opplysninger:
1958 Våningshus restaurert
1913 Føderådsbygning rest.
1965 Låve og fjøs ombygget. Verksted
Produksjonsform (?) Korn og potetproduksjon
Brukere/eiere
Se foreløpig under gardshistorie
Bildegalleri
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Kveberg: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
Husmenn
1665 1 husmann
1723 ble det på plassen sådd ½ tønne havre.
1790 Skifte etter Marie Hågensdtr. på Kvebergslåtten (?) Hveberg Slaatten står det på skiftekortet.
1795 Skifte etter Mette Andersdtr. på Kvebergslåtten (?) Hveberg Slaatten på skiftekortet.
1801 var det 2 husmenn med jord og 1 uten jord.
1809 - 22/4 var det skifte etter Anne Jensdtr.
En av de nedlagte plassene het Bakken
Vang historielag har i samarbeid med NIKU hatt et prosjekt med registrering og kartfesting av husmannsplasser i Solvangområdet. NIKU har her laget en presentasjon av prosjektet og kartfesting av husmannsplassene for de eiendommene som har husmannsplasser her. Du finner Husmannsplasser Solvang her. Her får du ulik informasjon ved å scrolle nedover i venstre kolonne. Du kan velge hvilken eiendom du vil se husmannsplasser for og ved å klikke på plassen får du fram litt opplysninger om plassen.
Oversikt over Hvebergs (Kvøbber) husmannsplasser på Solvang
Hvebergsbakken/Kvøbbersbakka |
Lotta/Hvebergslotten |
Nerhagen |
Bjørken/Birken |
Setre
1668 er det oppgitt at Hveberg hadde seterrett på Bolsdalen/Bordalseteren
1723 var seterhavnen måtelig.
1918 Sæter på Brendsetra. Løkka er i 1918 oppgitt til 14.06 daa
Diverse
Litteratur og kilder
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |