Regjeringsrådet 1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 14. aug. 2022 kl. 16:57 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: '''Regjeringsrådet 1814''' var den første regjeringsdannelse i Norge etter unionstiden med Danmark. == Bakgrunn == Norge hadde vært i knyttet til Danmark si…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Regjeringsrådet 1814 var den første regjeringsdannelse i Norge etter unionstiden med Danmark.

Bakgrunn

Norge hadde vært i knyttet til Danmark siden 1380, fra 1387 var Danmark og Norge sammen med Sverige en personalunion, Kalmarunionen. Sverige forøot denne i 1536 og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Etter eneveldets innføring i 1660 lå i prinsippet all makt hos den dansk-norske kongen i København.

Imidlertid ble Norge ved Kielfreden 14.januar 1814, fredsavtalen etter Napoleonskrigene, ble det dansk-norske riket ble oppløst og Danmark måtte avgi Norge til Sverige i personalunion med den svenske kongen.

Det ble da igjen aktuelt med egne norske styringsorganer. En medvirkende årsak til dette var at den danske stattholderen i Norge, prins Christian Frederik, da allerede var i gang med å samle støtte til å gjenopprette en fullt selvstendig norsk stat. Dette var en aktiv motarbeidelse av bestemmelsene i Kielfreden, som var besluttet av Preussen, Russland, Storbritannia og Østerrike, de allierte under Napoleonskrigene, i fredsavtalen.

Det første tilløpet til styringsorganer i Norge var stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar som Christian Frederik innkalte. Dette han den danske prisen det tydelige råd om å innkalle til en folkevalgt riksforsmaling som skulle vedta en grunnlov og velge konge. Etter dette møtet erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar 1814 som Norges regent og opprettet i en kunngjøring og instruks av 2. mars 1814 opprettet han et regjeringsråd i Christiania, ledet av regenten.

Dette rådet ble dannet etter mønster av det dansk geheimestatsrådet av 1784, og hadde kun rådgivende myndighet. Medlemmenes ble tittulert regjeringsråd. Rådet skulle møtes to ganger i uken, for å behandle viktige saker som på forhånd hadde sirkulert mellom medlemmene.

Etter at grunnloven var vedtatt 17. mai, ble det fra 19. mai samme år innført at departementslederne skulle ha rang og tittel som statsråd.

Sammensetning

Medlemmer
Navn Embete/funksjon Fra Til
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst

Kilder