Arne Sveen (1916–2005)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. jan. 2020 kl. 09:13 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «[[Kategori: Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Sveen
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Arne Sveen (født 29. september 1916 i Kristiania, død 26. mars 2005) var en av landets mest populære sangere i 1940- og 50-årene. Han ble født på Kampen i Kristiania, men vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Allerede som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å gå inn for sangen, og han begynte å ta timer hos en sangpedagog. Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. Likevel skulle det vise seg at han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941-42 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt, lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.

Like etter krigen var interessen for sanger med nasjonalt innhold enorm, og Arne Sveen fikk æren av å synge inn Norge i rødt hvitt og blått på plate. Samtidig ble det gjort opptak av marsjen Vi vil eie dette landet, også en kjær sang for mange i etterkrigstida. I 1963 ble Norge i rødt hvitt og blått kåret til «århundrets melodi» av NRK.

Som plateartist var Arne Sveen spesielt aktiv i årene 1947-55. Plateselskapet Iversen & Frogh ga ut hele 24 plater med Sveen på Columbia-etiketten i denne perioden. Blant mange populære slagere vil nok mange særlig huske Hvis du drar til gamlelandet og Når en stjerne står tendt.

I 1948 opptrådte Arne Sveen i Porsgrunn og ble der kjent med trekkspilleren Hilmar Fredriksen, som ga ham en note med en tango han nettopp hadde komponert. Sveen syntes denne melodien hadde et visst preg av sigøynermusikk, og på toget hjem fra Porsgrunn skrev han en tekst til tangoen som han kalte Romanipiken. Denne ble gitt ut på plate kort tid etterpå og ble en pen suksess både for sanger og komponist.

Den virkelig store suksessen dette året var uten tvil Gamle Svarten, en internasjonal storslager av Jimmy Kennedy og Michael Carr som den svenske sangeren Sven Olof Sandberg hadde oversatt og gjort stor lykke med i 1935. Sveens Gamle Svarten solgte i over 100 000 eksemplarer og er den av alle hans plater som ble mest spredt omkring i norske hjem. Selv om Arne Sveen gjennom alle år har vært en mye brukt sanger, hadde han fra 1947 sin daglige virksomhet i elektrobransjen, først i Oslo og siden på Gjøvik. I 1970 startet han sin egen elektriske forretning i Drammen. Gjennom denne fikk han naturlig nok en vid bekjentskapskrets. Den lokale tilknytningen viste seg også ved at han en rekke ganger var gjestesanger i revyer i Drammens Teater, siste gang i Hoppla vi lever! i 1998-99. Men i perioden 1973-84 fikk han en rekke ganger synge for hele landet i programmet Husker du? på NRK. Hans siste opptreden i dette svært populære programmet var i 1984, seriens siste, da han opptrådte sammen med sin gode venn Reidar Thommesen, «valsekongen».

Arne Sveen var en aktiv mann som alltid hadde mange jern i ilden. I 1954 kjøpte han et hus i Ulverudgata i Solbergelva i Nedre Eiker med en eplehage på sju mål. Gjennom alle år var han en fysisk sterk mann, men som pensjonist fikk han merke ettervirkningene av forfrysninger han pådro seg da han var grenselos under krigen. Arne Sveen kom tidlig med i illegalt arbeid i krigsårene, til å begynne med som medlem av Osvaldgruppa. I en lang periode førte han en gang i måneden flyktninger over svenskegrensa ved Setskog og Rømskog, eller han rodde folk over ved Svinesund. Etter at han var sytti år fikk han alvorlige lammelser i beina. Sykkelturene i over 20 kuldegrader i grenseskogene hadde straffet seg.

Gamle Svarten ble benyttet i Solbergspellet Stein og vev - vev og stein av Reidar Lund i mars 2003, og man hadde gleden av å ha Arne Sveen tilstede på premieren!

Arne Sveen ble 88 år gammel.

Kilder

  • Artikkelen er basert på en større artikkel av Finn Cristen Hansen
  • Artikkel av 04.04.2005 på nettstedet til Eiker Arkiv
  • Reidar Lund