Torgny Marcussen
Torgny Marcussen (født 22. november 1894 i Gjøvik, død januar 1944) var lege.
Han var sønn av lege Ellef Marcussen (1857–1923) og Dina f. Risøe (1860–1934). Familien bodde i sin egen gård, Marcussengården, i Gjøvik sentrum.
Etter latinartium som privatist i 1914 fullførte han cand.med.-graden i 1922. Han var assistent hos faren det første året, så konstituert distriktslege i Vardal. Fra 1924 var han privatpraktiserende i Gjøvik og dessuten fra 1932 by- og skolelege.
I mars 1923 i Kristiania giftet han seg med Tordis Nagell-Hansen. De fikk tre døtre i 1925, 1929 og 1937. Familien bodde i Bjørnsons gate 6.
Fra 1937 var han verkslege ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker og skolelege ved Bruksskolen. De flyttet da til Raufoss. Marcussen var medlem av Gjøvik helseråd, idrettslege, medlem av forstanderskapet i Gjøvik Sparebank fra 1925 til 1937, småinvestor i Gjøvik Bruk, og leder i Oppland fylkes legeforening fra 1937 til 1938.
17. juni 1943 ble Marcussen arrestert av tyskerne og plassert på Møllergata 19. En uoppklart likvidasjon på Raufoss 6. juni 1943 (må ikke forveksles med den som ledet opp til Aksjon Raufoss) førte til at tyskerne arresterte to «ausserordentlich deutschfeindlich» personer, Marcussen og Magnus Severin Smetop, for å legge press på lokalbefolkningen. Torgny Marcussen ble sluppet ut 28. juni, og i pressen ble det hevdet at presset hadde fungert, skjønt det kan ha vært bare propaganda.
Kilder
- Thorgny M i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Thorgny Marcussen i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Torgny Marcussen i Historisk befolkningsregister.
- Studentene fra 1914 (1939), s. 204
- Kjeldearkiv:Aktieinnbydelse (Gjøvik Bruk)
- Utdrag fra OPLAND FYLKES ADRESSEBOK med skatteligninger. 1ste utgave 1935-36. Gjøvik, Biri, Snertingdal og Vardal herreder. Oppr. utgitt av Hans G. Moes forlag i februar 1935
- Mal:Norges leger 4
- Moland, Arnfinn (1999). Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Oslo: Orion, s. 111-112