Mai i folketroen
Første mai
Første mai har en lang historie i norsk folketro, preget av både tradisjoner og overtroiske forestillinger. Dagen, også kalt To-apostelmesse, Gaukmessse eller Gaukdagen, markerte vårens ankomst og var knyttet til en rekke skikker.[1]
En sentral skikk involverte gjøken. Tradisjonen sa at man ikke skulle spise frokost før man hørte gjøken gale, da det ellers varslet døden i løpet av året. Gjøken ble også sett på som et orakel for fremtiden. Ugifte kunne spørre den om når de ville gifte seg ved å telle antall ganger den gol.[1]
Det var viktig å avstå fra våronn, spesielt jordarbeid, på 1. mai. En gammel tro sa at det som ble sådd denne dagen ville bli ødelagt av skadedyr, ofte omtalt som ormer. "Norsk Folkekalender" fra 1859 advarer mot å "bryde nogen Jord" på denne dagen.[1]
Tradisjonelt var 1. mai også en vårfest. En vanlig skikk var å reise en maistang, en stang pyntet med grønt løv, som folk danset rundt. Hus og kirker ble pyntet med blomster og grønt for å feire vårens komme. Denne skikken ligger til grunn for uttrykket "å maie seg ut."[1]
Tredje mai
Se også
- Januar i folketroen
- Februar i folketroen
- Mars i folketroen
- April i folketroen
Kilder
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Sivertsen, Birger. Norske merkedager. Utg. Damm. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.