Januar i folketroen

Januar er oppkalt etter den romerske guden Janus, som hadde to ansikter. Janus er motivet for Kongsbergs kommunevåpen.

Januar i folketroen

Første januar

Den 1. januar, kjent som 1. nyttårsdag, markerer også den åttende dagen av jul eller "Festum Circumcisionis Domini" som det heter på latin i kirkekalenderen. I et gammelt norsk kalendersystem, primstaven, er dagen symbolisert ved tegn som solhjul (en sirkel), et timeglass, et tredobbelt kors eller en kirke. Solhjulet var et symbol for årets gang. Noen få primstaver har timeglass som symbol for denne dagen. Timeglasset representerte også tiden som gikk. Korset og kirken symboliserte den kristne hendelsen der Kristusbarnet ble omskåret, også kjent som "Circumcisio domini" (Herrens omskjæring). Omskjæring skulle foregå på guttebarns åttende levedag. Nyttårsdagen blir derfor også referert til som åttendedagen og Jesudagen.

Værforhold

Værforholdet på nyttårsdagen var viktig i norsk folketro. Fint vær på nyttårsdagen var et tegn på at halve, eller kanskje hele det kommende året, ville være like fint.

• En klar dag forutsa et godt år. Var nyårsmorgon klar, kom det til å bli godt fiskeår". I Romsdal sa de "Julenatta med dråpa og Nyårsnatta klår og kald betyr æit godt år". "Klårver nyårsdag gir sommarvarme", sa de i Hattfjelldal.
• I Nord-Norge trodde man at hvis vinden kom fra landet ville det signalisere et år med rikelig fiske, mens vind fra havet ville indikere det motsatte.
• En stjerneklar himmel ble ansett som et godt varsel for multer.
• En klar himmel på denne dagen indikerte en tørr sommer, mens mildt vær med regn signaliserte en mild vinter og en behagelig sommer. Uvær og sterk vind var dårlige tegn for året som kommer.
• I Jæren var troen slik at hvis solen skinte lenge nok til å sele en hest, ville resten av året også ha godt vær med god høy- og korntørk. I Leksvik og Haram måtte sola skinne så lenge at de fikk hatt selen på og av hesten tre ganger - da skulle det bli et godt år.
• I Setesdal så man på hvordan hønsene oppførte seg denne dagen. Man kunne strø korn på stuegolvet. Hvis hønsene hakket i midten, ville det komme et godt år - men hakket de ut mot kanten skulle det motsatte skje.
• På Sørlandet og Østlandet så de på fargen på himmelen og rim på trærne; "Nyårsmorgon raud tyder tungt år, medan rim på trea tyder godt år."
• Uvær og blåst spådde uår og sykdom.

Aktiviteter og hendelser

Aktiviteter og hendelser på nyttårsdagen ble også sett på som indikatorer for hvordan resten av året ville utfolde seg. Det var derfor viktig å være forsiktig med hva man gjorde på denne dagen. En uheldig hendelse på denne dagen var en dårlig omen for resten av året.

• I Rømskog var det tradisjon å unngå å gi bort penger på nyttårsdagen. Hvis man ga bort penger, ville man fortsette å gjøre det gjennom hele året. Det var også viktig å ikke være tomhendt på nyttårsdagen.
• Fikk man en pengegave på nyttårsdagen var det et tegn på et år med gode inntekter.
• Ethvert arbeid påbegynt på denne dagen ble antatt å være dømt til å mislykkes.
• I Gudbrandsdalen trodde man at hvis man gjorde noe galt denne dagen, kom det til å gå galt hele året.

På denne spesielle dagen la mange vekt på å tilberede og presentere et mangfold av retter. Uavhengig av type matretter, serverte de som hadde råd ofte flere ulike middagsalternativer. Tradisjonen tilsa at dette overflødige bordet symboliserte og sikret rikelig med mat gjennom det kommende året.

Mange steder ble det ansett som et dårlig tegn hvis det første besøket er av en jente eller kvinne. Imidlertid, hvis en mørkhåret gutt eller mann besøkte huset, var det et positivt varsel. Den første mannlige besøkende kunne også forutsi mengden ull sauer vil produsere i løpet av sommeren, avhengig av hans hårtype og om han ikke har besøkt tidligere i julen. Denne første mannlige besøkende blir referert til som "rokkemann". Han hjalp med å karde, og blir servert ø og brennevinn som takk. Hvis "rokkemannen" var en ungkar og besøkte huset mens en jente spinnet garn, tenkte noen at han kom til å bli gift med henne.

En eldre tradisjon markerer første januar som dagen for å avslutte kontrakter med tjenestefolk. Lønnen ble utbetalt dagen før, og eventuelle forseelser kunne bli straffet på nyttårsdagen .

Femte januar

Femte januar betegnes som tolvte dag jul og helligtrekongers aften. Dagen er tradisjonelt kjent som "gamle julaften" i noen kulturer, da denne datoen var julaften etter den julianske kalenderen før overgangen til den gregorianske kalenderen på 1700-tallet. Øst-romerske og ortodokse tradisjoner følger fortsatt den gamle kalenderen og feirer julaften denne dagen.

På denne kvelden var det vanlig å feire med en fest, hvor en stor pudding ble laget og servert til gjestene. Den som fant en bønne i sin pudding-porsjon ble utnevnt til "bønnekongen" og tjente som festens kjøgemester eller seremonimester for kvelden. Dersom en kvinne fant bønnen, hadde hun rett til å velge hvem hun ønsket skulle ha denne rollen, ofte en mann hun satte pris på.

Festlighetene kunne involvere drikking av "tolvte-rusen," som var en betydelig del av feiringen og kunne lede til slåsskamper og bråk. Denne tradisjonen med bønnen i maten er ikke lenger vanlig, men er forløperen til den mer fredelige skikken med å finne en mandel i riskremen.

For de som ønsket å se inn i fremtiden, spesielt jenter som ønsket å vite mer om sin tilkommende, var det en spesiell skikk. De skulle sette opp et bord foran sengen sin med et hvitt tøy, tre glass og et speil, og plassere tre telys på bordet. Disse objektene skulle anordnes på en måte som gjorde det mulig for dem å se inn i speilet fra sengen. De skulle også resitere en bønn som begynner med "Jeg beder Eder Hellige Konger tre, I mig i natt ville lade se," og fortsetter med ønsket om å få visjoner om fremtiden i speilet. Da skulle den tilkommende komme frem i speilet.

På Vestlandet ble det bra torskefiske denne dagen hvis himmelen var svært rød.

Sjette januar

6. januar, også kjent som Helligtrekongers dag eller Trettendedagen, har en særegen plass i mange kulturer og markerer slutten på juletiden. Dette er dagen for å minnes de tre vise menn som fulgte stjernen til Betlehem for å besøke det nyfødte Jesusbarnet. I Norge, som i mange andre land, ble dagen ansett for å være av stor betydning, ikke bare religiøst, men også i folketradisjonen.

Historisk sett ble denne dagen feiret med "stjernespillet", et folkelig uttrykk for de hellige tre kongers vandring. Deltakere, ofte skolegutter, kledde seg ut som de bibelske figurene og gikk fra dør til dør, hvor de fremførte skuespill og mottok gaver eller godtgjørelser for sine forestillinger. Dette spill var en del av en større julefeiring, som på den tiden kunne inkludere fest og rus, men også til tider uorden og bråk. Selv om denne praksisen til slutt ble forbudt, fortsatte en lignende skikk i enklere form i Grimstad, hvor den består til denne dag.

Natten til den 6. januar var også omspunnet av myter og overtro. Den ble ansett som en tid hvor det overnaturlige var spesielt aktivt. Hekser, trollkatter, marer og ikke minst Åsgårdsreia – en fryktet fenomen assosiert med norrøn mytologi – var antatt å være på sitt mest aktive. Folk trodde at disse mytiske vesenene kunne fare gjennom natten og til og med ta med seg sjeler. De tre vise menns beskyttelse ble søkt, og beskyttende rituelle handlinger ble utført for å vokte mot disse kreftene.

En annen overtro knyttet til dagen var frykten for "trettendekloa", et vesen med tretten klør og et illevarslende temperament. Dette vesenet var spesielt fryktet blant barn, og det ble sagt at hvis man arbeidet på Trettendedagen, kunne det bringe ulykke. Været på denne dagen ble også tatt som et tegn på fremtidige værforhold, med et gammelt sagn som sier at hvis det snødde på Trettendedagen, ville det bli en lang og kald vinter.

Se også

• Februar i folketroen
• Mars i folketroen
• April i folketroen
• Mai i folketroen