Flyproduksjonssamarbeid Kjeller – Strømmen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. mar. 2024 kl. 09:02 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Legger til {{bm}})
Hopp til navigering Hopp til søk
Flyfabrikasjon som norsk industri i større stil. Aftenpostens artikkel 02.11.1939

Et større samarbeid mellom Kjeller Flyfabrikk og AS Strømmens Værksted var nær ved å lykkes rett før utbruddet av andre verdenskrig i 1940. Strømmens Værksted var allerede viden kjent for sine aluminiumsbusser som de startet å produsere i 1929. Det er nok mindre kjent at bedriften ti år senere hadde det meste klart for en omfattende flyproduksjon i det samme materialet. Et bredt samarbeid med Kjeller flyfabrikk og Norsk Aluminium Company i Holmestrand var på det nærmeste ferdigforhandlet da krigsutbruddet satte en bom for planene. Fram til da var det her i landet kun produsert fly hvor skroget var bygd av stålprofiler, mens vinger og haleflater ble bygd av treverk trukket med duk av lin eller bomull. Nå var det klart for et pionerarbeid med lettmetallkledte luftfartøy.

Det var Strømmens sterke stilling innen aluminiumsteknologi som førte til at bedriften hadde oppnådd å få en kontrakt om bygging av fly for Flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor for dem så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået både ved Kjeller Flyfabrikk og ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.

Sterke nasjonale interesser

Det var mange som ivret for at Norge skulle utnytte sin kompetanse og sine muligheter til å bli mer selvhjulpne på produksjon av fly. Ved å forene kreftene var det både mulig og strategisk viktig å få i gang en innenlandsk produksjon. Samtidig var det et sterkt ønske å få en slutt på at den verdifulle aluminiumproduksjonen ble eksportert som halvfabrikata. En videre foredling ville gi en betydelig verdiøkning og dertil gode valutainntekter.

Flyfabrikkene på Kjeller og i Horten moderniseres, melder Aftenposten 28.04.1939.
Strømmens Værksted og Norsk Aluminium forbereder flybygging, melder Aftenposten 24.05.1939.

Metallurgen Leif Tronstads rolle

Professoren og etterretningsoffiseren Leif Tronstad fikk i 2016 sin høyst fortjente krigsinnsats belyst i forbindelse med en TV-serie om sabotasjeaksjonen mot tungvannsproduksjonen på Vemork. Tronstad mistet livet i et sammenstøt med norske nazister helt mot slutten av krigen.

I mellomkrigsårene var Tronstad en sterk forkjemper for å få i gang en norsk flyindustri. Som dosent og senere professor ved Norges Teknisk Høyskole (NTH-NTNU) kom han tidlig i kontakt med norsk aluminiumsindustri. Han mente at norsk industri ikke skulle nøye seg med å være råvareprodusent, men også produsere ferdigvarer i aluminium, og han så på fly som en god mulighet. Rundt 1930 skrev han flere faglig tunge tekniske artikler om flybygging i aluminium i tidsskriftet ”Fly”. For å øke interessen for flybygging blant norske ingeniører, hentet han inn Johan Koren Christie som foreleser på NTH. Christie hadde etter flyskolen studert flybygging i Tyskland, og avlagt eksamen som diplomingeniør med topp karakterer. Etterpå fikk han jobb som tegnesjef (konstruktør) ved Kjeller flyfabrikk.

Tronstad fikk ham til å skifte jobb til teknisk leder ved Trøndelag Flyavdeling, slik at han samtidig kunne forelese ved NTH. Rett før krigen var Tronstad medvirkende til at Kjeller Flyfabrikk, Strømmens Værksted og Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand gikk sammen om flyproduksjon, og fulgte godt med i hvordan arbeidet gikk fremover. De kom så langt at det ble tegnet avtale om å produsere 40 Curtiss og 75 Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet. Avisene var sterkt opptatt av saken Det var særlig lokalpressen og Aftenposten som fulgte saken nøye. Nedenfor tar vi med utdrag av et intervju som Aftenposten hadde med direktør Alf Ihlen i Strømmens Værksted 24. mai 1939. Ihlen hadde gode kontakter i USA, etter at han i 1923 ble Master of Science i metallurgi og Business Administration ved Massachusetts Institute of Technology, med fordypning innenfor aluminiumssektoren.

«Arbeidet med fremstilling av metallfly forberedes, og direktør Alf Ihlen i Strømmens Værksted er nettopp kommet hjem fra en Amerikareise, hvor direktøren har besøkt alle de ledende flyfabrikker for å studere forholdene der. Det er som kjent meningen at Norsk Aluminiumsindustris fabrikk i Holmestrand skal presse og valse de forskjellige deler, mens Strømmen skal sette flyene sammen. De to flyfabrikker på Horten og Kjeller skal så montere inn motorene, instrumentene etc.

- Når kan en så regne at arbeidet kommer i gang? spør vi direktør Ihlen.

Det er ikke godt å si – det er avhengig av bevilgningene.

- Blir det nødvendig å kjøpe meget nytt maskineri?

Det meste av det arbeidet vi skal utføre, faller i tråd med det vi allerede driver med og har drevet med i mange år: bygging av nye busser og jernbanevogner av lettmetall. Vi har holdt på i 12 år med dette arbeidet og har allerede adskillig utstyr og høstet mange rike erfaringer. Det vi skal ha av nye maskiner er nærmest kompletteringer.

- Transporten vil ikke by på særlige vanskeligheter?

Nei de pressede profiler fra Holmestrand er lette og tar ikke videre plass, så de kan tas på tog eller med bil. Fra Strømmen til Kjeller og Horten vil en også kunne transportere vingene eller andre deler pr. bil. Transporten byr ingen vanskeligheter.

- Tror direktøren det er mulig å få kjøpt en moderne amerikansk jager? Seversky har jo været på tale ….. Jeg tror ikke det er nogen vanskelighet med å få kjøpt det vi ønsker i Amerika. USA var meget favorabelt innstillet overfor Norge og de andre nordiske landene. En møtte en imøtekommenhet overfor Norge som aldri før. Man var svært interessert i å få vite hvordan vi ledet vår industri, hvordan vår sociallovgivning var osv. Kronprinsparets reise har også været til stor fordel for oss på mange måter.»

Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996:

«AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.»



Metallflyfabrikasjon i Norge, melder Aftenposten 29.04.1939.

Norsk Teknisk Museum

Museet omtaler denne fasen av Strømmens Værksteds virksomhet slik på sin nettportal Industrimuseum:

«I vognfabrikken ble det satset på utvikling av banebrytende nye busser i aluminium. Den første Strømmenbussen ble levert i 1929. Bedriften monterte også personbiler fra Dodge på lisens, og utviklet sin egen variant, som fikk merket Strømmen. Det ble også produsert lastebiler. Kompetansen på aluminium førte også til avtaler med Staten og flyfabrikkene på Kjeller og i Horten om produksjon av vinger og flykropper i 1939. Annen verdenskrig satte en stopper for dette arbeidet.»


Oppsummering

Dette sitatet fanger opp situasjonen i to setninger:

”Luftforsvarskontoret holder for tiden på med å forhandle med Strømmen og Nordisk Aluminium for å komme frem til den praktiske løsning av dette spørsmål. Jeg skulle anta at man her vil komme til et endelig resultat i den nærmeste fremtid.”

Det tragiske var bare at denne artikkelen kom på trykk først etter at det tyske overfallet på Norge var et faktum.


Kilder og litteratur

  • Akershusmuseet: Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. Strømmen 1996
  • Fasting, Kåre: 50 år Strømmen stål. 1902 Strømmens Værksted 1952.
  • Fasting, Kåre: Strømmens Værksted gjennom 100 år 1873-1973. Fjellhamar 1974
  • Haavelmo. Halvor: Skedsmo. Bygdenes Historie III. Nasjonaltrykkeriet, Oslo 1950-52
  • Norsk Teknisk Museum: Bedriftsarkiv og foto fra Strømmen Staal

Muntlige kilder:


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.