Margot Flora Cohn

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. nov. 2023 kl. 20:20 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Margot Flora Cohn f. Bermann (født 2. august 1892 i Gleiwitz i Tyskland, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var syerske og husmor i Asker, og ble et av ofrene for Holocaust.

Hun var gift med Fritz Gabriel Cohn (1885–1943). De hadde tre barn:

  • Hanna, gift Sachs (f. omkr. 1919). I 1942 bosatt i Buenos Aires.
  • Hilde, gift Sigler (f. omkr. 1920). I 1942 bosatt i London.
  • Franz (f. omkr. 1928). I 1942 bosatt i Stockholm.

Ekteparet kom til Norge den 1. mai 1939 på gjennomreise til Argentina, men ble altså værende her.

I 1942 fylte hun ut spørreskjema for jøder i Norge. Hun opplyste der at hun var bosatt sammen med sin mann i Båstadveien i Asker. Hun tilhørte en jødisk menighet; på dette punktet har hun bare skrevet «israel». Hun hadde gått middelskole, og hadde utdanning som syerske og sykepleier. Hun arbeidet som syerske i selvstendig næring. Videre hadde hun ingen offentlige verv, og ingen medlemsskap i organisasjoner. Det er også fra dette skjemaet vi vet når de kom til Norge og hvem og hvor barna var. I skjemaet har hun oppgitt navnet Margot Flora Sara Cohn, mens mannen oppga navnet Fritz Gabriel Israel Cohn. Dette henger sammen med de antisemittiske lovene i Tyskland, som krevde at mannlige jøder skulle ta navnet Israel, mens kvinnene måtte ta navnet Sara.

Den 26. november 1942 ble hun og mannen deportert med D/S «Donau». Ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret. Hennes mann ble klassifisert som arbeidsfør, men døde allerede den 7. januar 1943. De tre barna var på sikre steder, og overlevde sannsynligvis krigen – de ble i hvert fall ikke ofre for utrydningspolitikken.

Ektepartet Cohn står ikke i Våre falne, noe som trolig skyldes at de var tyske borgere. Under det hektiske arbeidet med bokverket ser det ut til at man ikke klarte å skjelne mellom flyktninger fra Tyskland og andre tyskere, og dermed havna de nok dessverre i bunken for fiendens falne.

Litteratur og kilder