Lussimesse

Lussimesse eller luciadagen er en kirkelig fest 13. desember til ære for martyren St. Lucia. Hun skal ha blitt drept under keiser Diokletians kristenforfølgelse omkring år 304 i Syrakus på Sicilia. I nyere tid begynte svenskene å feire luciadagen med luciatog og lussekatter, og denne skikken har også spredt seg til Norge.

Eldre feiring

I katolsk tid var festen kjent som festum Lucie virginis, 'festen for jomfru Lucia'. Tradisjonelt ble dette regna som den lengste dagen i året. 13. desember er ikke den lengste dagen, men tradisjonen henger nok sammen med kalenderforskyvninger da vi brukte juliansk kalender som kom mer og mer i utakt med solåret.

Festen ligger i adventstida, som er en fastetid. Fastereglene ble i stor grad oppheva når man markerte helgenfester, så dette var en kjærkommen anledning til å hygge seg litt ekstra. Man regna gjerne at lussimesse markerte starten på juietida, og at grovarbeidet i juleforberedelsene skulle være ferdige til denne dagen.

På primstaven er dagen gjerne markert med et bål. Dette kan henge sammen med hennes martyrdød. Ifølge legenden forsøkte de å brenne henne på bål, men lyktes ikke. Heller ikke kokende olje gjorde noen skade på henne, og til slutt ble hun drept med sverd. Den kan også være markert med et lys eller en fakkel, eller et lyster.

Nyere feiring

Den moderne luciafeiringa skal ha blitt innført på friluftsmuseet og forlystelsesparken Skansen i Stockholm i 1893, men skal også være basert på eldre tradisjoner. Luciatoget, som nå er en viktig del av feiringa, ser ikke ut til å være eldre enn 1927. Dette spredde seg raskt til hele Sverige, og markeres nå på skoler, barnehager, sykehjem og andre institusjoner, samt på mange arbeidsplasser.

I Norge er luciatog spesielt utbredt i barnehagene, men også noen skoler har innført skikken. Noen baker lussekatter, og en del tar med dette på arbeidsplassen. Feiring hjemme er nokså uvanlig i Norge, men langt mer utbredt i Sverige. Danmark har omtrent samme nivå på feiringa som i Norge, mens det i Finland stort sett er finlandssvenskene som markerer luciadagen.

Luciasangen som synges i toget er en gammel napolitansk folkevise. Den ble skrevet ned i 1835, og da også oversatt fra napolitansk dialekt til standard italiensk. Den handler egentlig ikke om helgenen, men om bydelen Santa Lucia i Napoli. En svensk oversettelse av Sigrid Elmblad ble publisert i 1919. Den norske versjonen er en oversettelse av en svensk tekst skrevet av Arvid Rosén. Ingvar Moe lagde en versjon på nynorsk. I Sverige har man også en annen sang knytta til luciafeiringa, nemlig «Staffan var en stalledräng» som handler om martyren St. Stefan, kong Herodes stallgutt.

Kilder og litteratur

• Leksikon:Lussimesse i Norsk historisk leksikon.
• Luciadagen på Wikipedia på bokmål og riksmål.