Arkitekt Christies gate (Trondheim)
Arkitekt Christies gate strekker seg vestover fra Prinsens gate, like sør for Prinsen Kino, til Sverres gate. Gaten har navn etter arkitekt Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av Nidarosdomen. Gaten er preget av leiegårder i jugendstil. Flere av dem er tegnet av arkitekt Johan Osness. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.
Gaten fikk dagens navn i 1908. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaten på grunn av de mange gartneriene som lå der. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.
Eiendommer
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 1a | Bolig for arkitektene Hans og Johan Kunig. | |
| 1b | Bygningen er den tidligere stasjonsbygningen for Størenbanen, som ble bygd i 1864. I 1884 ble den nedlagt som jernbanestasjon og i 1924 kjøpt av Det mosaiske trossamfunn, som bygde den om og innviet den som synagoge i 1925. | |
| 1c | Misjonskirken ble oppført av arkitektene Lien og Risan i 1964 og består av to rektangulære fløyer. En enetasjes kontorfløy er satt sammen med den noe høyere delen der selve kirkerommet ligger. Alt er kledd i brunrød teglstein, et materialvalg typisk for etterkrigstidens kirkebygninger. Mursteinen brytes av store, avlange vindusflater i frostaglass, oppdelt av tykke vertikale stålsprosser. Kirkerommet benyttes i dag som øvingslokale for kor og andre musikkelskere. Kirken ble bygget som flerbrukskirke, noe den fortsatt er. | |
| 2 | Bygningen huser Institutt for bygg og miljø ved NTNU og ble bygd i 1996 av Per Solem Arkitektkontor. Ventilasjonstårnene foran bygningen er formgitt av Hilmar Fredriksen.
Tidligere sto Døveskolens internatbygg fra 1897 på denne tomten, med fasade mot Arkitekt Christies gate. Denne bygningen ble påbygd to etasjer i 1936. | |
| 4a, b og c | Kvartalet regnes arkitekt Johan Osness andre hovedverk, ved siden av E.C. Dahls stiftelse, og kalles ofte for “Det engelske kvarter” på grunn av forhagene, som muligens er engelskinspirerte. Det er egentlig tre leiegårder behandlet som én. Her er så og si alle jugendelementene på plass. Da bygården sto ferdig i 1904, var den et av de mest påkostede og fornemme leilighetskompleksene i Trondheim. Leilighetene er til dels meget store og herskapelige.
Bygningen har komplekse fasader i puss og tegl med nivåsprang, karnapper og ornamenter. Høyt oppe i gavltrekanten finnes noen små skulpturer og trapperommene har vinduer med fargede glassmotiver. Johan Osness flyttet selv inn i nr. 4a da gården sto ferdig. Blant dem som bodde her i 1908 var ellers fabrikkeier Johannes Christian Piene, kjøpmennene Harald Hirsch og Waldemar Janssen, grosserer Ole M. Moe, konsul Francis Kjeldsberg, banksjef R.H. Haagensen og stiftarkivar Kristian Koren. Dessuten fire velstående enker i hver sin leilighet med hver sin tjenestepike. Til sammen bodde og arbeidet 22 tjeneste- og kokkepiker i gården. De fleste leilighetene hadde pikeværelse. | |
| 5 | Del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915 med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil. | |
| 6 og 8 | Nyromantisk dobbeltvilla oppført i 1877 og tegnet av arkitekt og overlærer Ole Falk Ebbel til bruk for ham selv (nr. 6) og hans gode venn Jens Jensen (nr. 8b), som var direktør ved Trondhjems tekniske Læreanstalt.
Materialene er trøndersk, rød teglstein med innslag av gul tegl og rektangelskifer på takene. Noen detaljer i kleberstein er satt inn mellom vinduene i andre etasje. Bygget har vinduskarnapp på hjørnet og solverandaer med hage mot sør. Ebbells villa ble i 1906 solgt til direktør Filip Tharaldsen ved smelteverket, og i 1910 til kjøpmann Peder Vold med familie. Jenssens villa ble i 1899 solgt til Erik Bye. Hans sønn, maleren Roar Matheson Bye, var bare 4 år da familien flyttet hit. Da Erik Bye døde i 1910 ble boligen solgt til stiftsamtmann Harald Bothner. | |
| 7 | Gården på hjørnet av Arkitekt Christies gate og Vilhelm Storms gate skiller seg fra resten av denne bygården, som er i jugendstil og tegnet av Johan Osness. Grunnen til dette er at det den 4. februar 1955 brøt ut brann i Arkitekt Christies gate 7. | |
| 9 | Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909 og tegnet av Johan Kunig. Bygården er i senrenessanse og ligner på Sorenskriverkontoret i Vardø fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken. | |
| 10 | Romantisk teglsteinvilla i nygotikkens ånd. Den er utypisk i Trondhjemsmiljøet, og bringer tankene til tyske villaforsteder i forrige århundre. Nyere stuetilbygg er helt enkelt og ikke historiserende utformet. Dette var domkirkearkitekt Eilert Christian Brodtkorb Christies egen bolig. I 1908 ble huset tatt i bruk som stifts- og amtskontor, men med leilighet for amtmann Harald Bothner og hans familie, inkludert sønnen, kunstmaleren Einar Bothner. | |
| 11 | Del av Osness-kvartalene. Denne hjørnegården har også fasade mot Sverres gate. Mot denne gaten er den asymmetrisk, mens den mot Arkitekt Christies gate er symmetrisk. Hengekarnappet mot Sverres gate har balkong og takgavl, men ikke mot den nordvendte fasaden. |
Kilder
- Arkitekt Christies gate (Trondheim) på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Christiansen, Per: Arkitekt Christies gate 1908 og 2017. I: Adresseavisen 2017.02.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lien, Eirik og Svein Henrik Pedersen. Jugendguiden for Trondheim. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Slind, Jan Erik. Innlegg på Facebooksiden Historiske Trondheim.
- Solberg, Helge: Historiske bygninger i Trondheim.
|
Artikkelen Arkitekt Christies gate (Trondheim) inngår i prosjektet Historisk guide for Kalvskinnet. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |