Martha Leimann

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. okt. 2024 kl. 11:03 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Erstatter mal: Bruland 2012)
Hopp til navigering Hopp til søk
Martha Leimann, fra Våre falne.

Martha Leimann f. Weitzmann (født 10. september 1885 i Gøteborg, sannsynligvis død 2. januar 1943 i Auschwitz) var husmor i Oslo. Hun var et av ofrene for Holocaust.

Hun kom til Norge i 1911. Hun engasjerte seg raskt i det jødiske samfunnet i Oslo. Da Mosaisk kvinneforening ble etablert i 1913 ble hun styremedlem der.

Martha Weitzmann ble gift med grosserer og urmaker Mane Leimann (1854–1940), som var 31 år eldre enn henne og enkemann.[1] Han var en av grunnleggerne av Det mosaiske trossamfund i Oslo.

Den 30. desember 1940 døde hennes mann.[2]

Da hun våren 1942 fylte ut spørreskjema for jøder i Norge, bodde hun alene i Casparis gate 9. Hun oppga at hun ikke hadde medlemskap i noen organisasjoner, at hun var norsk statsborger og at hun ikke hadde barn.

Hun ble arrestert på den 26. november 1942, og ble samme dag deportert med M/S «Donau». Ved ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942 ble kvinner, barn og eldre menn tatt til side og sendt direkte i gasskammeret. Det ser ut til at Martha Leimann er unntaket fra denne regelen, da hun skal ha blitt drept først den 2. januar 1943, altså en drøy måned senere. Ifølge Kristian Ottosen skyldes dette at dr. Entress plukka henne ut for å undersøke henne på sykestua. En dødsattest ble utstedt av dr. Rohde den 6. mai 1943, med dødsfallet datert til 2. januar og dødsårsaken oppgitt som lungebetennelse.[3]

I 1949 ble dødsboet etter Martha og Mane Leimann, som hadde blitt inndratt etter krigen, grunnlag for «Grosserer Mane Leimanns legat for Jødisk Gamlehjem», med en kapital på omkring 60 000 kroner, tilsvarende dødsboet på rundt 50 000 pluss renter for årene 1941–1949.[4] Det ble også tre mindre legater på 5000 kr hver til håndverksutdanning for jødisk ungdom.

Referanser

  1. Jf. Mane Leimann i Historisk befolkningsregister.
  2. Dødsannonse for M. Leimann i Aftenposten 1941-01-02. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Ottosen 1995: 77–78.
  4. Mendelsohn 1986: 284.

Litteratur og kilder