Ordinasjon
Ordinasjon, også omtalt som presteordinasjon, er en innvielse til kirkelig tjeneste, som oftest som prest.
Det er en stor forskjell på hvordan Den norske kirke og Den katolske kirke ser på ordinasjon og dennes plass i kirken.
Den norske kirke
Den katolske kirke
I Den katolske kirke er ordinasjonen et sakrament, og diakoner, prester og biskoper ordineres. Etter katolsk tenkning har Kristus opprettet en synlig kirke og denne er til stede i Den katolske kirke. Det er Kristus som er den egentlige handlende i denne kirken når Guds ord forkynnes, gudstjeneste feires, sakramentene meddeles og når kirken blir ledet. De som rent fysisk utfører tjenestene, gjør oppdrag på vegne av Kristus.
Ordinasjonens sakrament blir meddelt ved bønn og håndspåleggelse under en messe hvor kirken skal bære best mulig representert. Deltakelsen fra hele kirken kommer til uttrykk ved at alle helgener blir påkalt. Den som skal ordineres forplikter seg ved at han avlegger løfter før han blir ordinert.
Den som blir biskop, mottar en egen ordinasjon for dette. Denne understreker den sentrale posisjon biskopene har i den katolske kirke. Alle biskopene står i direkte suksesjon etter av av apostlene (apostolisk suksesjon) og en bispeordinasjon gjennomføres av flere andre biskoper.
Prester og diakoner ordineres av en biskop.