Bingen Lenser
Bingen Lenser er et lensesystem i Sørum i Lillestrøm kommune. Det ligger nedenfor Bingsfoss ute i den lengste elva i Norge, Glomma. Denne delen av elva har blitt brukt til fløting siden i hvert fall 1500-tallet og var lenge en stor del av økonomien i Sørum. Det er en del bevis for at det har vært aktivitet langs Glomma i flere årtusener blant annet Sørumbåten og helleristninger som har blitt funnet i nærheten av Bingsfoss. Ved Bingen lenser så ble tømmeret sortert og buntet. Tømmeret ble oppbevart i tømmerdepot for å unngå at alt tømmeret skulle strømme nedover elva ukontrollert. Når de kom til hogstplassene så skulle det bli hogd inn kjøperenes merker inn i tømmeret for å forhindre at tømmeret skulle ende opp på feil «addresse» eller feil sagbruk.
Generelt fra langt tilbake så var det kjøpsmenn fra Christiania som kjøpte mye av trelasten fra lensene. De gikk da igjennom en prosess ved å bli buntet sammen til større «sopper» av tømmer for å bli slept ned til Øyeren hvor de da gikk igjennom sagbrukene på Skedsmo, Enebakk og Strømmen. Når vinteren kom så ble det transportert med hest og slede til Christiania for å kunne bli brukt på skipsrederier. Allerede på 1600-tallet så var det nederlandske delegasjoner i Norge for å lete etter tømmer som egnet seg godt til å bli master for skip. Etter store deler av London brant i 1666 så var det også store mengder med norsk tømmer som ble brukt til å gjenbygge byen.[1]
Med etableringen av Kongsvingerbanen i 1862 så gjorde jernbanebrua over Glomma at sorteringa ved Bingen måtte flyttes nedenfor brua. Den var for lav til at det var mulig for båter å komme seg fram med buntet tømmer så den flere hundreårige sorterings systemet på Bingen lenser kom til en slutt. Dette gjorde at Fetsund Lenser ble etablert siden Bingen lenser måtte bytte arbeidsoppgave til å bare stoppe og samle tømmeret for å deretter løsfløte det ned til Fetsund lenser for sortering og bunting.
Etter at tømmersorteringen ble jobben til Fetsund lenser så ble det laget et nytt og omfattende system av lensekar fulle av stein på Bingen, mer spesifikt 150-300 kubikkmeter med spengstein. Rierkaret var konstruert med en solid rier og plog mot strømmen som kunne stå imot trykket fra tømmeret og pløye det til side. Rieren selv besto av to parallelle og kraftige furustokker som var forsterket med doble jernbaneskinner og lå diagonalt på plogen og karkista mot strømmen. Når tømmeret kom tett med strømmen så kom de på rieren og presset karet ned i elvebunnen. Plogen skulle pløye tømmeret og fordele trykket på karet. Denne kartypen var mer stødig enn de tidligere og ble oppfunnet av bestyreren på den tiden Johs. Johannesen og tatt i bruk på starten av 1900-tallet. Rierkarene erstattet de tidligere mindre firkantkarene, som ofte ikke klarte presset like godt og hadde det lett for å velte.
I dag er det 51 gjenværende og synlige lensekar som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.
Bingen Lenseminneforening ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. [2]
Fotnoter
Litteratur
- Berit Leikhammer. (2023). Kulturminne på mektig elv. Fortidsvern, 2023(3), side 26-29.
- Berg, T. S. (2012) Fetsund Lenser: Stemmer fra elva, Fløtingas historie i Fet. Fetsund Lenser.
Koordinater: 59.98116° N 11.20856° Ø