Bilitt Brænderi
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Bilitt Brænderi var det eldste av de seks andelsbrenneriene på Toten. Bedriften på Bilitt, mellom Lena og Skreia, ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta Toten brenneri. Brenneribygningene ble revet, og i 2010 bygde Kjelstad Bakeri nytt bakerianlegg på tomta.
Oppstarten
Skjøtet på brenneritomta er datert 21. oktober 1846. Det ble utstedt til et interessentskap som besto av Johannes Gihle, Mads Jensen Hveem, Johan Hveem, Haagen Smeby, Christian Hveem, Peder Anton Lie, Paul Smeby, Hans Smeby, Martin Haagensen Smeby og Peder Jacobsen Holte. Dette var bønder som eide garder i brenneriets nærmeste nabolag.
En veit lite om de første driftsåra, for den eldste forhandlingsprotokollen skal ha gått med i en brann, men det er sannsynlig at brenneripionerene på Toten var inspirert av Strand og Veldre brennerier i nabobygda Ringsaker. Ringsakbøndene grunnla i 1843 landets første samvirkebrenneri, etter at den tradisjonelle gardsbrenninga hadde blitt ulønnsom. Seinere på 1840-tallet satte også lovverket en stopper for de små brenneriene, som myndighetene ville avvikle fordi de var uforholdsmessig kostbare å kontrollere.
Poteter, bygg og ved
I likhet med andre samvirkebedrifter på bygdene, som meieriene, var produksjonen i hovedsak basert på lokale råvarer. Andelseierne leverte poteter, bygg og ved, til fyring av brennevinskjelen. Tallet på andelseiere gikk opp fra 13 i 1853 til 47 i 1866. Når andelseierne ikke klarte å levere nok poteter, kjøpte brenneriet fra andre produsenter. På slutten av 1800-tallet ble det også brent sprit av mais.
Brennerianlegget besto av sjølve brenneribygningen, et fjøs der okser ble fora med drank, ei opplagsbu for spriten samt en restaurasjonsbygning. I tillegg var det flere mindre buer.
I 1890 kjøpte Bilitt og flere av brenneria rundt Mjøsa Oplandske spritfabrikk i Kristiania, som sto for rektifisering av råspriten og deretter solgte den ferdige spriten videre. Til Kristiania ble råspriten sendt med dampbåt til Eidsvoll og derfra med tog; fra 1902 gikk hele ferden på jernbane, ettersom Skreia- og Gjøvikbanen var åpna.
Sammenslåing
Kilder og litteratur
- Rustad, Nils (red.): Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946, Oslo 1946.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, se s. 482-87.
|
