Brugata 1 (Oslo)

Mal:Thumb høyre Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Bygningen har tidligere huset blant annet kinoen Folkekinematografen og Kafé Gunerius.

Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet mått gi opp driften etter nokså kort tid.

Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere.

I 1933 oppgis bygningen å være en "forrætningsgård", men inneholder likevel 15 leiligheter. Steve (Stefanus) Stenersen oppgis som eier; han hadde kjøpt gården i 1924–1925, og flytta Stenersens Konfeksjonsfabrikk fra Brugata 7 til nummer 1. Stenersen drev omfattende produksjon, grossist- og detaljhandel med konfeksjon og trikotasjevarer. Fabrikken var den første herrekonfeksjonsfabrikken i landet; den var etablert et år før Herkules konfeksjonsfabrikk. Ikke bare var firmaet først ute, de hadde også samlebånd før Henry Ford fikk det i sin bilfabrikk. Salgslokalet lå der man i 2010-åra finner 7-Eleven. Ellers i bygningen bodde det innflyttere fra hele landet: fra steder som Moelven, Lillestrøm, Kvikne, Fredrikstad, Porsgrunn, Horten og Nittedal.

I adressebok for Oslo, 1940 finner vi at Brugata 1 var tilholdssted for en mengde bedrifter. Her hadde blant annet Sølvsberg & Nesting en filial, her lå Centrum parfymeri og Olaf Strand hadde bakerforretning.

Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.

I 1958 tok Frisenberg over leiekontrakten for Stenersens butikklokale, og fortsatte med herrekonfeksjon. Steve Stenersen døde i 1947, og hans tre barn hadde da tatt over gården. Sønnen Ragnar Struve Stenersen drev konfeksjonsfabrikken videre, etterhvert under navnet ESS Konfeksjon. I 1967 flytta fabrikken ut av gården, og Sentrumskontorene ble etablert i fabrikklokalene, som utgjorde omkring 60 % av gårdens areal. Ragnar Stenersen sto bak dette firmaet, som leide ut kontorer på korte eller langre kontrakter. I løpet av de neste åra ble også fjerde og femte etasje føyd til Sentrumskontorene, slik at man på det meste brukte 85 % av bygningen som kontorhotell. Det var 82 enkeltkontorer, der leietagerne ble betjent av et felles sentralbord. På samme tid, omkring 1970, flytta de siste leieboerne ut. Etter Ragnar Stenersens død i 1982 tok hans datter Villen Coucheron over driften på vegne av slektningene som eide gården. Gården ble solgt i 1999, og Olav Thon tok etterhvert over driften av Sentrumskontorene.

På 60-tallet ble Gunerius kafé i andre etasje drevet av faren til Bjørn Elvebredd sr., og der ble lapskausen som kunne kjøpes på Teddy's softbar tilberedt..

Beboelse i 1910

I 1910 var det 15 bebodde leiligheter med totalt 78 personer boende i gården. Elleve av disse leilighetene lå i forbygninga, hvor det bodde seksti personer. I bakbygninga var det fire leiligheter og 18 personer.

Hvor mange som bodde i hver leilighet varierte. Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd av en enkelt person og familieleiligheter med rom til tjenestepiker og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.

De aller fleste av beboerne var født i Norge. 40 av dem var født i Kristiania, men mange av de som var født i byen bodde sammen med foreldre som var innflyttere fra andre steder i landet. Selv om brorparten av de som bodde i gården var født i Kristiania og Akershus, finner vi folk fra totalt 14 av landets 19 fylker i gården på dette tidspunktet.

Østfold	Akershus	Oslo	Hedmark	Oppland	Buskerud	Vestfold
2	10	40	3	1	2	2
Telemark	Aust-Agder	Vest-Agder	Hordaland	Møre og Romsdal	Sør-Trøndelag	Troms
1	1	1	1	2	1	1

Familien Levin

Den mest bereiste av familiene som bodde her i 1910 er utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene Markus (1850-1940) og Hanna Levin (1855-1921) som begge ble født i Vilnius, bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.

Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som Kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte Det mosaiske trossamfunn i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor, schochet, mohel, tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok han i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget. Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år. Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i omlag to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i Den israelittiske menighet hvor han ble fram til 1930.

J. Olsens Magasin

Magasinets fasade i 2004.

Foto: Ragnar Olsen

I 1918 åpna J. Olsens magasin i butikklokalet i første etasje i Brugata 1 i Oslo, med inngang fra Storgata. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i Frognerveien 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.Navnet J. Olsens magasin kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra Nittedal, hvor foreldrene hennes drev en liten bedrift som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på Stortorget og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet Ragnar Olsen forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frosset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etter hvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i Basarhallene på det som i dag er kjent som Youngstorget, som lå der folketeaterbygningen ble bygget i 1935.

I dag

Liberty reisebyrå

Foto: Ida Tolgensbakk 2009

I 2009 inneholder gårdens første etasje en filial av kioskkjeden 7-eleven, Sorrento bar, og i tillegg Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdenshjørner.

Gjennom inngangen fra Storgata kommer man inn til Sentrumskontorene, som huser et variert utvalg bedrifter og organisasjoner - blant annet kontoret til Damini House of Culture, Cubaforeningen i Norge, Internasjonal Mat og kulturfestival og Norsk vietnamesisk senter.

Lokalet som inntil 2005 inneholdt J. Olsens Magasin huser nå hovedfilialen til mobilkortbutikken Lebara. Her selges kontaktkort med rimelige priser til utlandet.

Kilder

Sorrento bar

Foto: Ida Tolgensbakk 2010

• Brogate 1 i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Kommunal folketelling 1. desember 1933, Brugata, i Oslo byarkiv
• Kommunal folketelling 1. desember 1943, Brugata, i Oslo byarkiv
• Artikkelen Her kommer gutta i fra gata på NKPs nettsted, lest 23.02.10
• ABC nyheter
• Epost fra Tom Chr. Stenersen til NLI, 2013-06-28

Eksterne lenker

• Brugata 1 (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.