Kjaglia (gård i Bærum)
| Kjaglia | |
|---|---|
| Sted: | Kjaglidalen |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 70 |
| Ant. bruksnr.: | 3 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Kjaglidalsveien |
| Postnummer: | 1340 Skui |
Kjaglia var en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 70. Gården ligger på Isielvas østside, grensende mot Buskerud. Navnet kan komme av kjaga, som betyr anstrengende eller vedholdende arbeid, eller av den tette vegetasjonen av urteaktige planter som store bregnearter som ble kalt kjag eller tjag.
Dette var opprinnelig en plass i Kongens almenning, som ble skyldsatt i 1751, og oppsitteren den gang het Ole Mathisen. I 1828 fikk brukeren Jørgen Paulsen kgl. skjøte for 125 speciedaler og en årlig jordavgift.
Søndre Kjaglia gnr 70 bnr 1
I 1944 søkte fru Margit Jacobsen Jordstyret i Bærum om tvungen avståelse av Kjaglia gnr 70 bnr 1 etter jordloven. Hun var forpakter Johan Kristiansen Kjagliens datter, og søkte om avståelse seg og sin mann, arbeider Marius Jacobsen. Gården hadde vært i familiens eie i fire generasjoner, da den i 1915 ble solgt til avdøde forstkandidat Guttorm Andresen. I Budstikkas referat het det at eiendommen bestod av 50 dekar jord, hvorav 15 var oppdyrket, og 250 dekar skog. 78 år gamle Johan Kjaglien hadde livsvarig brukskontrakt på eiendommen, skriftfestet 30. juli 1943. Dattera og mannen bodde hos Johan og drev bruket. Ordføreren gikk for tvungen avståelse med henvisning til at Guttorm Andresen aldri hadde bodd i bygda, mens varaordføreren, ingeniør Berg, var imot.
Nordre Kjaglien gnr 70 bnr 2
Nordre Kjaglien bnr 2 ble opprinnelig fradelt i 1843 som lnr 100b, og overdratt fra Jørgen Paulsen til broren Ole Paulsen og hans kone Marie Pedersdatter. 3 ort 17 sk var matrikkelskylda på eiendommen, senere 11 øre. Ved skiftet etter Marie i 1749 gikk gården til sønnen Tore Olsen, og Ole fikk føderåd av den vesle garden. Johan Pedersen Bjørumseie kjøpte stedet for 100 spd i 1850.
Senere gikk gården til Johan Pedersen Mathisplassen, og i 1899 ble den skjøtet til forstkandidat Guttorm Andresen (1868 - ca. 1944). Han samarbeidet med Fearnley, og hadde i 1898 blant annet kjøpt Bjørum Sag nederst i dalen og større skogområder med avrenning dit, blant annet Holmevannsplassene, og den vesle gården betalte han 1500 kr for. Guttorm Andresen bygde ved århundreskiftet ut Bjørumdammen og la Isielva bedre til rette for tømmerfløting. Andresens virksomhet ser i begynnelsen ut til å ha vært selvfinansiert, men i 1931 ga han pant i denne gården med flere på 20 000 kr for et lån fra advokat Adolf Enger.
Gårdens hus er senere blitt benyttet av spedere.
Kjaglienga gnr 71 bnr 14
Kjagli-navnet er også knyttet til et bruk fradelt Isi gnr 71. Kjaglienga gnr 71 bnr 14 ble fradelt Isi tidlig på 1900-tallet. Stedet ligger på vestsiden av Isielva, mellom søndre og nordre Kjaglia. Skogeieren Guttorm Andresen var eier i første halvdel av 1900-tallet, og i 1939 var Gulbrand Røste brukeren her. Da het det at leilendingsbruket var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar slåtteng og 20 dekar natureng. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. Det var hest, kavl og kvige på plassen, fire kyr, to smågris, 28 høns og ni kyllinger. I hagen var det tre frukttrær og 20 bærbusker. Tunet er fradelt jordveien i senere år som bnr 41, og ble i 2000 solgt fra familien Wettre. Det er i privat eie.
Kilder
- Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, side 277, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3
- Panteregister Bærum 1891-1950, Kjaglia 71/2.
- Asker og Bærum budstikke 3. mars 1944.
- Søstrene Phil, "Kjaglidalen: Bregenenes rike", bloggpost.