Anna Grostøl

Folkelivsgransker Anna Grostøl intervjuer Terje O. Austenaa (født 1841) i Tovdal, 1936.

Foto: Anna Grostøl, Norsk folkemuseum.

Anna Grostøl (født 30. april 1894 i Farsund, død 4. januar 1962 i Borre) var lærer og folkelivsgransker. Hun dokumenterte kulturminner og tradisjoner på film og foto, og etterlot seg et omfattende arkiv.

Slekt og familie

Anna var den eldste av seks søsken, fem jenter og en gutt. Foreldrene var Helga (født Andersen) fra Horsens i Danmark og Anders fra Vanse. De drev gården Stokke, gnr. 11, i Kjørrefjord, Lista. Faren var i tillegg til bonde også lærer og museumsmann, og tok blant annet initiativ til Lista museum.

Liv og virke

Hun var utdannet lærer fra Kristiansand lærerskole i 1915, men tok flere kurs og studier senere, blant annet lærerhøgskolen på Lade 1923-24 og et vevkurs i 1930-31. Hun jobbet i læreryrket, men i løpet av studietiden fikk hun en ryggskade en gang hun var på skitur. Skaden skulle komme til å plage henne resten av livet, og i perioder hadde hun så vondt at hun ikke kunne arbeide som lærer. I disse periodene tok hun også opp granskerarbeidet, hun reiste rundt i Norge og dokumenterte gamle gjenstander, arbeidsmetoder og håndarbeidsteknikker. Grostøl reiste rundt på bygder, fra gård til gård og spurte seg frem. Om de hadde noe gammelt hun kunne få se eller om de kunne noen gamle teknikker eller arbeidsmetoder de kunne demonstrere for henne. Det har blitt sagt om henne at hun var flink til å stille de riktige spørsmålene, at hun viste intervjuobjektene respekt og kom dem nære.

Til å begynne med tok hun notater og fotograferte når hun dokumenterte, senere fikk hun støtte av Det Kongelige Selskap for Norges Vel (SNV) til innkjøp av et filmapparat, ved slutten av 1930-tallet. Et brev fra 1987 viser at Grostøl til sammen gjennom årene fikk tildelt 10 000 kroner fra Bankier Ad. Lindbäcks fond som ble forvaltet av SNV. Når hun hadde mulighet filmet også Grostøl det hun fikk demonstrert. Og hun var interessert i det meste. Hun dokumenterte både manns- og kvinnearbeid, metoder som fortsatt var i bruk og metoder som var gått ut av bruk, men som noen fortsatt husket. Hun var interessert i hvordan folk bodde, hvordan de laget gjenstander og hva de brukte i produksjonen, hvordan folk hadde kledd seg og hvordan tekstilene ble produsert. Det resulterte i mange små filmsnutter som oftest noen få minutter lange, hvor folk viser gamle arbeidsmetoder. Noen av filmene hennes viser også mennesker som demonstrerer arbeidsmetoder som har gått ut av bruk, men som ikke var glemt, dette er metoder vi kunne visst lite eller ingenting om nå, om det ikke hadde vært for Grostøls innsats. En av filmene man regner med er en rekonstruksjon er filmen hvor det demonstreres arbeid på åkeren med et barn i fatle. I “Kvelds-seto. Gåmålt frå Skjåk” står det i en tekst av Torbjørg Gauslaa: “Skjåk står i ei særstilling avdi Anna Grostøl her har gjeve oss mange opplysningar. Ho sikra arbeidsmåten for ettertida då ho i 1941 gjorde filmopptak av ramslått, utført av Guro Breiskriden (1860-1945) (…) Filmopptaka med Guro Breidskriden vart gjort i 1941. Anna Grostøl hadde vore i Skjåk i 1930, og etter at ho fekk seg filmapparat kom ho attende i 1941. Ho ville feste arbeidsmåten for sprang eller ramslått til filmrullen.”

For Anna Grostøl skulle det vise seg at læreryrket kom med en fordel, hun kunne få jobb nesten hvor som helst i Norge. Og i tillegg reiste hun mye ellers, noe som har ført til at dokumentasjonsarbeidet hennes har ganske stor geografisk spredning. Hun dokumenterte mye i hjemfylket Vest-Agder, men hun reiste også blant annet i Aust-Agder, Telemark, Gudbrandsdalen, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark. I Troms dokumenterte hun oppstadveven, den opprettstående vevstolen, som fortsatt var en levende tradisjon i den samiske kulturen. Dette er en svært gammel form for vevstol, og de fleste steder ellers i verden var den gått ut av bruk. Hun ønsket å reise nordover allerede under krigen, og deretter rett etter krigen, men måtte vente til 1947. Krigen hadde ødelagt veiforbindelsene og vevstolene var nedbrent, derfor tok det tid før reisen kunne gjennomføres. Torbjørg Gauslaa beskrev det omfattende forberedelsesarbeidet med filmen Grene-vev: “For eit tjug år sidan hadde Anna Grostøl kome etter, at nord i Troms vov dei enno eit slag teppevev på same måten som dei truleg hadde gjort for over tusen år sidan. Dei kalla det “grænevev”, og det slag teppevev hadde flyttsamane brukt til teltduk, sengklæde, og anna, så lenge ein visste til. I 1943 søkte ho Bondeungdomslaget i Tromsø om hjelp til å koma nord og freista få greie på denne vevemåten. Ho hadde vener der nord som hjelpte henne, og ho fekk tre tusen kroner. Men i slutten av krigstida vart alt avsvidd i dei traktene der dei ennå kunne den gamle vevemåten og ikkje før i 1947 kunne ho reise nord med oppdraget sitt. Det var uråd å få losji før. Men då fekk samband med ei ung kvinne som kunne denne vevinga, og så fekk ho filma heile framgangsmåten med renning og veving og alt som høyrde til. Men ho laut til Troms fleire vender. Ho var der i 1948, i 49, i 50 og i 55. M.a. måtte ho dit vinters tid så ho kunne få sjå og filma græneveven i bruk hjå flyttsamane, og det gjorde ho i 1955, i april-mai i Finnmark” (1989). Grostøl tilbrakte flere måneder i Manndalen i Troms, og resultatet av det lange oppholdet var blant filmer som vises hvordan kommager ble laget og dokumentarfilmen, Grene-vev. Denne filmen ble senere vist offentlig i mange sammenhenger. I Husflidsforbundets særtrykk fra 1952 beskrev Grostøl litt av filmingen: “Veret var grått, fyrste dagen hos vevaren, lite lys til filming inne. Derfor sat ho mykje ute og stelte veven til, den unge kona som så fint synte kunst frå farne ættleder. Folk der sa at aldri hadde vev kome opp under berr himmel, men vi hadde lukka med, den fyrste juli-veka i 1947. Sol og sommervarme kom. Randi Andersen heiter kona. Ho er frå det gamle Lyngen herad, og heime lærte ho veve grener på gamal vis.”

Etter hennes død skrev Toralv Lunde i tidsskriftet Midnattsol: “Det arbeidet Anna Grostøl sjølv sette fremst var nok filminga av den gamle Oppstadvevinga som vert nytta i grenevev. Denne vevforma som det var slutt med for nær hundre år sida, landet over, fann ho livs levande og i full bruk i Kåfjord i Lyngen. Som granskar vart ho straks klår over verdet av dette som filmstoff. Hennar film av grenevevinga var den første. Seinare har både andre nordmenn og finnar vore frampå.” Til tross for sitt engasjement var Anna Grostøl aldri ansatt ved noen kulturhistorisk institusjon, hele hennes yrkesaktive liv var det lærerjobben som ga henne inntekter. Stort sett alle utgifter knyttet til granskerarbeidet betalte hun av egen lomme, selv om hun mottok flere stipender og hele tiden hadde støtte fra foreldre og søsken. Det kan kanskje ha vært en styrke i arbeidet hennes, siden ingen la føringer for hvor hun skulle reise eller hva hun skulle granske. Svært lite av Grostøls arbeid er publisert, kun noen kortere tekster om drakt og tekstilt arbeid er utkommet som særtrykk, i tillegg skrev hun noen mindre artikler i aviser og tidsskifter, men materialet som finnes hos Norsk Folkemuseum, Åseral kommune, Norges arktiske universitetsmuseum og Nord-Troms museum er tilgjengelig for de som ønsker å bruke det i for eksempel forskning. Grostøls dokumentasjonsarbeid gir oss verdifull kunnskap om teknikker og arbeidsmetoder i det gamle bondesamfunnet, hvor mange av dem ellers ville vært tapt. Tidligere konservator ved museet, Marta Hoffmann (1913-2001), som selv laget filmer i samme sjanger, skal ha ment at Anna Grostøls filmer hadde stor kulturhistorisk verdi. (Gauslaa, 1989).

I 1975 ga Anna Grostøls søsken det som da ble kalt “Anna Grostøls vitenskapelige samlinger” til Det Norske Videnskaps-Akademi. I listen over innhold står det blant annet nedfelt “I blikk-koffert: 16 større og et par små spoler filmopptak”. Samlingen ble gitt videre til Norsk Folkemuseum hvor den er den dag i dag. Mange av Grostøls filmer finnes i dag bevart hos Norsk Folkemuseum. Også til Tromsø Museum donerte familien Grostøl det som fantes igjen av Anna Grostøls arbeid fra Nord-Norge, også det inneholdt filmmateriale. Nasjonalbiblioteket har i dag digitalisert fire filmer laget av Anna Grostøl fra samlingen til Tromsø Museum. Det komplette omfanget av filmarbeidet hennes kjennes ikke. Og Anna Grostøl selv var en pioner i sammenhengen, som kvinne tok hun plass på arenaer som ikke var ventet av henne i hennes levetid, og hun begynte å reise ut på feltarbeid på et tidspunkt som var tidlig selv i museumssammenheng.

Anna Grostøls samlinger

Samlingene etter Anna Grostøl er bevart ved Norsk Folkemuseum og består blant annet av et ca. 1400 siders upublisert manuskript som dokumenterer mange ulike kulturhistoriske temaer. Grostøl tok rundt 1500 fotografier og samlet et stort arkiv med tekstilprøver.

Bibliografi

• Grostøl, Anna 1932. Sprang. Med arbeidsteikningar. Olaf Norlis forlag.
• Grostøl, Anna 1955. Heime-yrke. Tekstil. Særprent frå Vest-Agder fylke Heimbygdkunnskap.

Filmografi

• Håndteinspinning
• Grene-vev
• Spinne til grene-vev I-II, 1949
• Sentrådspinning og skinnarbeid, 1947
• Kommager del I, 1947
• Kommager del II, 1947
• Spinning av renning og innslag til grene
• Bastetau; høykjøring; tæger, 1946
• Sauehold og spinning, 1941
• 105: Tekstilarbeid, diverse*, 1941 (Snor av grisebust / Bera barn i fatle / Ullfillert vert spinne-emne att /Tøve ty i ei “tova” / Tvinna skomakartråd / Legge saman snor)
• Norsk bygde-tekstil, 1941 (Veva vadmål / Snor av 3 trådlykkjer / Riva stakksnor med 5 lykkjer / Brigda med 7 lykkjer til sokkeband / Melkesil og skilodder (nålbinding))
• Sauesanking; diverse
• Spinning*
• Tekstilarbeid*, 1941 (Båndvev / Renning på garnvinde / Båndveveri / Oppsetting av hår med bånd / Båndvevstol med hovler / Båndgrind / Brikkevev / Slingrestokker / Skoning med slingret snor)
• Tekstilarbeid* (Binde hovler / Vri spenning)
• Tekstilarbeid* (Båndveving / Flamming av strømpebånd / Feste hårbånd / Kone med bånd rundt ambar)
• Tekstilarbeid*, 1946: Binde hovler / Snu bendil av halm
• Ramslått (sprang), 1941
• Grene-vev del I: Oppsetting av telt, 1955
• Grene-vev del II: Oppsetting av renning, 1947
• Grene-vev del III: Veving og nedklipping av grener, 1947
• Firfletting
• Telebinding
• Strikking
• Garnbinding; Telemarksbinding?
• Lesse høy frå stakk
• Spinning; klesvask*, 1941
• Spinning på handtein
• Slingrestokker; kone med grøtamabar
• Veving; sauehold* (Trøer på vev / Tre vevskje / Sauesanking)

Fotografier av Anna Grostøl

• Anna Grostøls fotografier på Digitalt museum.

Kilder

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Anna Grostøl på Digitalt museum.
• Anna Grostøl på KulturNav
• Anna Grostøl i Historisk befolkningsregister.
• Anna Grostøl i folketelling 1910 for Vanse herred fra Digitalarkivet.
• Alsvik, Marit Karin og Jan Alsvik. 1994. Bilete frå Åseral : glimt frå det gamle naturalhushaldet i bygda formidla av Anna Grostøl. Hafrsfjord forlag.
• Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gauslaa, Torbjørg: Anna Grostøl på Lista : litt om granskingsarbeidet hennar : 1920-1950-talet : vyrke og arbeidsteknikkar frå naturhushaldet. Digital versjon på Nettbiblioteket.