Arameisk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Arameisk er et språk som hører til den nordvestlege gruppa av semittiske språk og er en gren av greina av afroasiatiske språk. Arameisk er i nær slekt med hebraisk og arabisk.

I antikken var språket det viktigste i Midt-Østen og et viktig fellesspråk (lingua franca) i dette området fram til 600-tallet, herunder på Jesu tid da arameisk det viktigeste talespråket i Palestina. Det er derfor en vanlig oppfatning at Jesu morsmål var arameisk og navnet «Jesus» har arameisk bakgrunn. Han blir derfor på flere steder i Det nye testamentet sitert på arameisk. Dette medfører at det i norsk lokalhistorie dukker det opp arameiske ord som Maran Ata, Effata, men også i ord som har gått inn i det norske språket som abbed / abbedisse og påske.

Språket benyttes i dag av rundt en halv million mennesker og disse hører tradisjonelt til i land i Sørvest-Asia, som Tyrkia, Syria, Iran, Irak, Libanon, Israel og Palestina. Dette er for det meste kristne, jøder og mandeere, og i liten grad muslimer.

Kilder og litteratur