Byglandsfjord stasjon

Byglandsfjord stasjon

Foto: Ferdinand Køhn/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Byglandsfjord stasjon

Foto: Ukjent/Jernbanemuseet

Byglandsfjord stasjon var endepunktet for Setesdalsbanen som ble anlagt mellom Kristiansand og Byglandsfjord med åpning i 1896. Stasjonsbygningens adresse er Stasjonsvegen 6.

Historie

Etter Sørlandsbanens åpning i 1938 ble Setesdalsbanen nedkortet med 20 km fordi strekningen Grovane-Kristiansand ble bygget om til normalspor og ble en del av Sørlandsbanen. Strekningen Grovane-Byglandsfjord ble trafikkert fram til 1962 da banen ble nedlagt. Stasjonsbygningen fra 1895 er oppført i dragestil, tegnet av arkitekt Paul Due, og med stor sannsynlighet oppført av Strømmen Trævarefabrik.

Det er bare en liten del av det ene av de to sporene som er bevart utenfor stasjonsbygningen. I 1985-86 flyttet Bygland folkebiblioteks filial fra den gamle doktorboligen og inn i stasjonsbygningen, der det benytter hele første etasje. Stasjonsmesterleiligheten har blant annet vært benyttet til bakst, mens godshuset ut mot Byglandsfjorden siden sommeren 2017 benyttes av Bygland frivilligsentral. Tidligere ble det benyttet til arbeidsstue for HVPU-boligene.

Fredning

Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet etter kulturminnelovens bestemmelser for områdefredning. Fredningen gjelder alle bygningene: Stasjonsbygningens eksteriør og interiør, privethus, lokomotivstall, godshus, plattform og lasterampe, dessuten et område rundt stasjonen. Stasjonen er også Bygland kommunes tusenårssted. Stasjonen lå i Bygland kommune i Aust-Agder fylke, 78,20 km fra Kristiansand.

Galleri

• 

  Byglandsfjord stasjon, togankomst. Karsten Larsen/NJM-Stiftelsen Setesdalsbanen

• 

  Byglandsfjord brygge med DS «Dølen». Karsten Larsen/NJM-Stiftelsen Setesdalsbanen

Kilder og litteratur

• Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
• http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
• Jernbanemuseet
• Setesdalsbanen.no

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.