Dragonene fra Skedsmo
Hva var en dragon?
Dragon var opprinnelig betegnelsen på en soldat som kjempet til fots med skytevåpen, men som brukte hest som transportmiddel. På midten av 1700-tallet gikk betegnelsen over på soldat som kjempet til hest med blanke våpen, og til fots med skytevåpen; etter hvert i det såkalte lette kavaleriet. I denne artikkelen gis en orientering om dragoner generelt, med særlig fokus på Romerike og Skedsmo.
Militærhistorisk gruppe i Skedsmo
På bakgrunn av dragonhistorien er det på Romerike vokst fram grupper som holder tradisjoner fra denne tiden i hevd. En av disse er Skiedsmo Dragon Compagnie. Gruppen kaller seg en militærhistorisk avdeling som med basis i Sørum Fritidsgård i Lillestrøm deltar i egne og andres tilstelninger. Gruppen vektlegger oppvisninger og visning av utstyr og teknikker fra 1700-tallet. Fotoserien viser en del av de gjennomførte opptredener og arrangementer siden 1997.
Opprettelsen av Den norske hær 1628
Trettiårskrigen fra 1618 til 1648 viste nødvendigheten av å ha et etablert forsvar. Den dansk-norske kongen Christian 4 valgte i 1625 å gå inn i trettiårskrigen, noe som skulle vise seg å være en uheldig beslutning. Den tysk-romerske keiserens tropper rykket inn i Jylland og flere dansker flyktet til Norge. I frykt for at keiserens tropper også skulle rykke inn i Norge, sørget stattholderen Jens Juel for å styrke garnisonene på festningene. Juel sendte også et organisasjonsforslag på en egen norsk hær til København for godkjenning. Dette forslaget ble underskrevet av Kongen 18. januar 1628. Datoen har senere blitt stående som den norske hærs fødselsdag.
Hæren ble en ren norsk institusjon i dobbeltmonarkiet. Det var en legdshær med rundt 10 000 mann, utskrevet fra legdene. Utskrivningen omfattet bare bondebefolkningen; i tillegg kom borgervæpning i byene.
Norge var i særklasse i europeisk sammenheng med sin store, utskrevne hær. Den desentraliserte, vernepliktige hæren bygde hele tiden på militsorganisasjonen fra 1600-tallet. Hæren var organisert lokalt, og øvelsene foregikk på kirkebakken etter kirketid på søndager, men i løpet av 1700-tallet fikk alle kompaniene egne eksersisplasser, også kalt eksersismoer.
Kompanisjefene hadde bolig i sitt distrikt på såkalte sjefsgårder, og militært utstyr ble lagret i kirkene, senere i telthus, dvs. lagerhus for militæt utstyr. Hæren besto av utskrevne, vervede og løsere organiserte borgervæpninger. I tillegg var det, spesielt i krisetider, organisert reservestyrker som landdragoner , også kalt «De utvalgte», 1673–1720, landvern 1742–1764 og fribataljoner 1807–1814.
Dragonkompaniene
Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i 1660 ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I 1663 ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på 1980-tallet. Som et eksempel nevnes at gården Enger i Skedsmo i manntallet i 1701 er oppført som en del av et dragonkvarter. Dvs at Enger som én av flere gårder i Skedsmo pliktet å stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.
Lahaugmoen - en viktig ekserserplass
Lahaugmoens telthus fra 1728 er nå fredet.
Dragoninnslag på Gjelleråsen.
Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.
Ekserserplassen på Lahaugmoen ble anlagt på slutten av 1700-tallet ved eldgamle Lahaug gård, ikke langt fra veien mellom Oslo og Trondheim. Etableringen kan sees som en naturlig oppfølging av hærens forsterkning. Etter opprettelsen av den norske hæren på 1600-tallet hadde den utover på 1700-tallet fremdeles svært få faste, egne anlegg utenfor festningene. Da behovet for især ekserserplasser ble større, ble slike gjerne opprettet ved veiknutepunkt og andre viktige kommunikasjonssentra. I dette mønsteret passet Lahaugmoen godt inn. De første bygningene på Lahaugmoen var først og fremst telthus, dvs. lagerbygninger for militært materiell. Senere ble leiren utvidet til et anlegg med et bredere funksjonsspekter. Blant annet var sjefen ved det Skedsmoiske dragonkompani stasjonert på Lahaug i perioden 1791–1837. Mesteparten av anlegget brant ned i 1870, men ble etter kort tid erstattet av ny bebyggelse.
Dragontrening lokalt
For distrikter som ikke var tilknyttet Lahaugmoen var det på 1700-tallet vanlig at dragontreningen ble gjennomført nær den lokale kirken. Treningen foregikk på søndager før eller etter gudstjenesten.
Kartskisse hvor dragonene holdt sine øvelser i forkant av gudstjenestene ved Skedsmo kirke.
Brev fra Biskop F. Nannestad 27. august 1770 om forstyrrelser fra soldater som støyer når de ankommer gudstjenesten direkte fra avholdte øvelser.
De uniformerte dragonene skulle sitte på første benk under gudstjenesten, og det hendte at de kom litt sent inn hvis treningen hadde foregått før gudstjenesten. Dette førte til irritasjon hos presten og menigheten.
Kavaleriet 1750-1763
Kavaleriet i Norge var delt i i 5 dragonregimenter. Det 1. Søndenfjeldske Dragon Regiment hadde 8 kompanier:
1.SDR sjef (1744-64), ob. OVE RAMEL SEHESTED
| SDR | sjef (1744-64), ob. OVE RAMEL SEHESTED | |
|---|---|---|
| 1 | Ullensaker | sjef kaptlt O. GEDDE |
| 2 | Gjerdrum | sjef oblt. G. v. KROGH |
| 3 | Enebakk | sjef maj. C. F. MICHELET |
| 4 | Odal | sjef maj. J. F. SEHESTED |
| 5 | Nes | sjef kapt. J. G. BROCKELMANN |
| 6 | Skedsmo | sjef kapt. N. F. ORNING |
| 7 | Nannestad | sjef kapt. F. W. SEHESTED |
| 8 | Eidsvoll | sjef kapt. C. H. KROGH |
Romerikinger til Slesvig-Holsten
Under den europeiske sjuårskrigen (1756-1763) sendte kong Fredrik 3 en vaktstyrke på 24 000 mann til Slesvig-Holsten. Dragonene fra Romerike var en del av Første norske ekspedisjonskorps til Holsten i 1758.
I 1762 kom det til randen av krig mellom Russland og Danmark-Norge om Holstein-Gottorp-spørsmålet. Når krigen ble avverget, skyldtes det i stor grad at den dansk-norske fellesflåten var den russiske flåten overlegen og hindret etterforsyning av de russiske styrkene over sjøen. Da keiser Peter 3s gemalinne Katarina den store fikk sin gemal styrtet, var krigsfaren over. Hun var ikke interessert i å gjennomføre Peters politikk på dette området.
Mer enn 300 norske soldater døde av sykdom under beredskapstjenesten i Slesvig-Holstein for å forsvare kongens interesser i hertugdømmene. En annen byrde var ekstraskatten som ble ilagt i kjølvannet av utkommanderingene. I Norge var det stor motstand mot denne skatteskjerpelsen, og det kom flere steder til åpent opprør. Strilekrigen i Bergen våren 1765 er ett eksempel.
Skiedsmo Dragon Compagnie SDC - en militærhistorisk gruppe
Innslag på Gamle Hvam 2007.
Fra et innslag på Huseby gård 2013. Foto Rolf E. Melvold.
Dragonpatrulje på Sørum Fritidsgård.
Også ved Blaker Skanse tas det vare på historien - her skyter Blachierske Compagnie en salutt i 2019.
Toverudbautaen i Aurskog til minne om slaget 20 april 1808.
Infanterist under minnemarkering for Karl XIIs mislykte forsøk på å forsere Gjelleråsen i 1716.
Dragoninnslag med "kongebesøk" 2012.
Kilder
- Forsvarsmuseet
- Store norske leksikon (SNL)
- Dragon på Wikipedia
- Svein Stidahl