Erik Braadland (1910–1988)
Erik Braadland (født 21. november 1910 på Ør i Idd i Østfold, død 14. juli 1988 i Halden) var skogeier, Senterparti-politiker og diplomat. Han var i utenrikstjenesten fra 1934 til 1961 og var blant annet ambassadør i Moskva 1954–1958 og ambassadør i London 1959–1961. Fra 1961 til 1969 var han stortingsrepresentant.
Familie
Erik Braadland var sønn av skogeier, offiser, Bondeparti-politiker og utenriksminister Birger Braadland (1879-1966) og Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972), datter av godseier Andreas Stang (1842–1923) og Ragna Abigael Vogt (1856–1957). Forfatteren og maleren Elisabeth Braadland Dored (1908–1972) var hans søster. Han var gift med Aase Signe Borghild, født Rydtun (1917–2001). De fikk tre barn.
Faren foretok navnendring fra Olsen til Braadland i 1901.
Liv og virke
Erik Braadland vokste opp på Ør i Idd i Østfold, der familien eide en større skogeiendom. Han tok eksamen fra Oslo Handelsgymnas i 1928 og tok Krigsskolens 1. avdeling i 1929. I 1932 ble han cand.oecon. fra Universitetet i Oslo. Han gikk inn i utenrikstjenesten i 1934, men tok ikke formelt Utenriksdepartementets aspirantprøve før i 1939.
Braadland var først sekretær i Utenriksdepartementet i 1934, før han ble sekretær ved konsulatet i Hamburg senere samme år. I 1936 ble han sekretær ved konsulatet i Marseilles. I 1938 var han tilbake i Utenriksdepartementet i Oslo, også da som sekretær. Mellom 1940 og 1943 var han sekretær i Forsynings- og Handelsdepartementet i Oslo, før han flyktet til Sverige og ble legasjonssekretær i Stockholm.
Braadland var byråsjef i Utenriksdepartementet fra 1945, før han i 1947 ble legasjonsråd ved Militærmisjonen i Berlin. Fra 1948 var han fungerende sjef for den samme militærmisjonen, en posisjon han hadde til 1952. Han var også chargé d'affaires i Bonn 1951-1952. Fra 1952 var han sendemann til Beograd.
Mellom 1954 og 1958 var Braadland ambassadør i Moskva, deretter ambassadør i London 1959–1961, herunder samtidig sendemann til Dublin.
Fra 1961 til 1969 var Braadland stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Østfold. Deretter trakk han seg tilbake til Ør i Idd, hvor han drev sin skogeiendom, men han engasjerte seg aktivt i samfunnsdebatten. Han var med på på nei-siden gjennom Folkebevegelsen mot EEC fram mot folkeavstemningen i 1972. Han var også opptatt av miljøvernsaker, særlig relatert til skog. I 1972 utga han memoar-boken «Hist og her. Udiplomatiske tanker om diplomati» (Gyldendal).
Braadland ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1957.
Ettermæle
I en nekrolog over Erik Braadland i Halden Arbeiderblad 16. juli 1988, signert Arvid Johanson, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Jeg vet ikke om Erik Braadland helt ut trivdes på Stortinget. Hans bakgrunn var ikke i partiorganisasjonen. Og han var kanskje ikke helt fortrolig med de partipolitiske spilleregler og konstellasjoner som preger hverdagslivet på Løvebakken. Desto sterkere sto han når det var tale om utenrikspolitikk og utenriksøkonomi. Han talte med tyngde - og tinget lyttet til ham. Erik Braadland var ingen polemiker av vanlig merke. Han var heller ikke den som søkte popularitet med sikte på politisk gevinst. Han hadde sine klart begrunnede meninger - og mot til å stå på dem. | ||
I en nekrolog over Braadland i Nationen 29. juli 1988, signert Johan J. Jacobsen (leder i Senterpartiet), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Da Erik Braadland engasjerte seg politisk, ble han fra første stund en kraft i Senterpartiet. Også partiet høstet frukter av den anerkjennelse og respekt som ble Braadland til del, ut over partiets grenser. Han bidro i høy grad til å gi Senterpartiet en sterk og klar politisk profil i spørsmål som berørte forsvars- og utenrikspolitiske saker. ... Hans sterke personlige engasjement i EF-saken startet før spørsmålet ble aktualisert i opinionen. I debatten om skogdød og miljøvern var han også tidlig ute, og som skogeier var han levende interessert i nye forstlige tanker. | ||
Erik Braadland er gravlagt i familiegrav ved Prestebakke kirke i Halden kommune.
Kilder
- Erik Braadland i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. april 2026 fra https://snl.no/Erik_Braadland
- Om Braadland hos stortinget.no
- Braadland, Erik. Hist og her. Utg. Gyldendal. Oslo. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nationen 1988.07.29. Digital versjon på Nettbiblioteket. To nekrologer over Braadland.
- Halden Arbeiderblad 1988.07.16. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nekrolog.
- Erik Braadland i Historisk befolkningsregister.