Føttabråten
| Føttabråten | |
|---|---|
| |
| Alt. navn: | Føttaplassen, Føtten |
| Først nevnt: | Ca. 1790 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | u. 98/1 |
| Type: | Tidl. husmannsplass |
Føttabråten var en tidligere husmannsplass som nå tilhører Strømsnes på Brandval østside i tidligere Brandval kommune. Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor skolekrets.
Plassen lå ved Glommas bredd ikke langt fra Føttaskjæra, 300 m nordvest for Skyberg gard og 150 m nord for Nordre Strømsnes. Den er avmerket på kart fra 1790 men ikke navngitt. Se også kart under Skybergsbråten. Eierforholdene har skiftet. Plassen tilhørte Skyberg men gikk i første halvdel av 1800-tallet over til Strømsnes. I 1920 ble plassnavnet Føttabråten benyttet på en liten eiendom litt lenger nord ved elvebredden. Den ble utskilt fra Nordre Nor og matrikulert til 100/18.
Føttabråten (Føtten) har vært husmannsplass i to omganger. Det finnes ikke sikre opplysninger om bosetningen den første tiden, men det er mulig at innersten på Nordre Strømsnes holdt til her rundt århundreskiftet.
Mikkel Eriksen oppgis å være innerst, nasjonal soldat og sadelmaker ved folketellingen 1801 Han inngår i tellingen for hovedgarden, men med to andre familier der, kan myr tyde på at han har benyttet husmannsplassen Føttabråten som er avmerket på kartet fra 1790. Mikkel er 35 år og familien består ellers av kona Olea Olsdatter 29 år og sønnen, Arne Mikkelsen 2 år i flg. tellingen. I 1817 er det imidlertid Anne Mikkelsdatter som konfirmeres, og hun er da i tjeneste hos Hans Olsen på Skyberg.
Familien må ha flyttet fra Strømsnes og Føttabråten like etter, for når datteren Olea døpes i 1802, oppgis Kvernbakken som oppholdssted. Også hun er på Skyberg når hun konfirmeres i 1818. Mikkel fra Tveter ble gift med Olea fra Skyberg i 1796. Han hadde sønnen Johannes, født 1794, med Martha Olsdatter fra Skyberg. Han var pleiebarn på Stensbøl i 1801. Deretter ble Ole født like etter bryllupet i 1796, men han døde 1 ½ år gammel.
Plassen får nytt liv
Arne Olsen, født 1829 på Taraldsrud, og gift med Karen Eriksdatter, født 1834 fra Hvebergsmoen i Grue, bodde først på Taraldsrud, og de hadde fem barn før 1865. I 1875 bor de fortsatt der på Midseims Eiendom, men overtok Føttabråten (ryddet her) en gang før 1890. Sønnen Ole dro til USA i 1884 og bosatte seg på Beaver Creek i Minnesota.
Arne og Karen er her ved tellingen1891 og bor sammen med sønnene Anton født 1877 og Karstein 1881. De har besøk av to reisende. De fikk til sammen 11 barn. Ved tellingen 1900 er Arne skogarbeider og husmann og bor sammen med kona Karen og to sønner, Anton og Karsten født. I 1903 reiser Karsten til Minnesota, og året etter reiser også foreldrene til samme sted, og i 1905 følger sønnen Anton etter. Han er da gift, men reiser alene.
Ved folketellingen 1910 bor enke Lisa Wiken, født 1836 i Grue, alene her på plassen og har strikking og spinning som erverv. Lisa (Jensdatter) hadde tidligere bodd på Viker i Brandval. Ti år senere har en ny familie etablert seg her på Føttabråten.
Arne Olsen Vålbakken, født 1886, og kona Olivia Eriksdatter, født 1889 fra Vinger, bor her i 1920 sammen med to barn født i Kongsvinger og den siste født her i 1917. De er Elfrid født 1908 og Olaf 1910, samt Alfred født 1917. Arne ernærer seg som tømmerkjører.
I slutten av mai 1922 kunne Glommendalens Social-Demokrat meddele at stuebygningen på Føttabråten var antent av et passerende tog, og var nedbrent. Det er vel å anta at huset ikke var forsikret, men bygdefolket trådte til. Indlandsposten bringer fire uker senere en takk fra ekteparet for et beløp på over 1000 kroner innsamlet ved en basar. Plassen ble ikke gjenreist, og Olivia døde i Kongsvinger i 1958, Arne i 1963.
Fra Brandvalboka utgitt 1968:
Nord for Strømsnes ligger Stenføtta, som Brede Semingsen kjøpte av Skyberg. Her lå plassen Føttabråten, som var bebodd i mange slektledd, men som brant ned og ble lagt øde i vår tid. Nå hører det Skyberg til igjen. I. Aa. mener at ordet Fota må bety omtrent det samme som »fotfeste, få trygg grunn under føttene«. Like nordenfor ligger en ås kalt Steilåsen. Det kommer av torturredskapene steile og hjul, som var aktuelle i sin tid. Her gikk allfarveien, omtrent som nå, og på Steilåsen var retterplass.
Se også
- Husmannsordningen i Nor krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.