Frikirken

Ålesund Frikirke.

Foto: Olve Utne (2008).

Frikirken er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn, med omkring 80 menigheter og drøyt 21 000 medlemmer fordelt på det meste av landet. Den ble etablert i 1877 under navet Den Evangelisk Lutherske Frikirke - som fortsatt er det formelle navnet, men i praksis bruker kirka selv nesten utelukkende Frikirken som navn. Menighetene er kjerneenhetene i kirka, og styres av eldste (presbytere). Som samlende organ har de en synode, og kirkeordninga kalles derfor presbyterialsynodal.

Den eldste menigheten er Moss Frikirke, som ble etablert med Herman Hundere som pastor i 1877. Presten Paul Peter Wettergreen ordinerte Hundere ved opprettelsen. I tillegg hadde de også med seg Johan Storm Munch. I likhet med mange andre menigheter oppsto den som følge av misnøye med Den norske kirke, blant annet i spørsmål om prestens rolle og autoritet og den tvungne ritualer. Frikirken spredde seg raskt langs kysten, til Arendal, Halden, Risør, Kristiansand og Kristiania. I 1878 møttes utsendinger fra disse menighetene hos pastor Wettergreen i Arendal, og stifta synoden som samlende organ.

Trosgrunnlaget er basert på fem bekjennelsesskrifter. Dette er de tre oldkirkelige trosbekjennelsene: den apostoliske, den nikenske og den athanasiske; de augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme. Dette grunnlaget har kirka felles med andre kirkesamfunn i den evangelisk-lutherske familien, inkludert Den norske kirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Ut over dette har Frikirken en forfatning. De tre første paragrafene i denne er direkte knytta til trosinnholdet i bekjennelsesskriftene, og kan ikke endres. Andre paragrafer, samt en del reglementer, styrer kirkeordninga og prosedyrer, og kan endres av synoden.

Dåpssynet er luthersk, hvilket vil si at kirka praktiserer barnedåp og at man ikke gjendøper nye medlemmer som er døpt i et annet kirkesamfunn. I en del teologiske spørsmål står Frikirken på konservativ grunn, for eksempel i spørsmål om homofili og abort. I dag kan kvinner ordineres som pastorer og eldste, men det avgjøres av hver enkelt menighet om man ønsker å gjøre dette. En del menigheter godtar ikke kvinner i disse posisjonene.