Hellas
Hellas er en republikk på Balkan, som grenser til Albania. Nord-Makedonia, Bulgaria og Tyrkia, samt til Egeerhavet, Det joniske hav og Middelhavet. De greske bystatene i antikken har satt et uutslettelig preg på Europa og verden, men i 168 f.Kr. ble området erobra av romerne, og det var ikke før i 1832 at Hellas ble en selvstendig stat etter å ha ligger under forskjellige varianter av romerriket og deretter det osmanske riket.
Det greske, formelle navnet er Ελληνική Δημοκρατία, 'Elliniki Dimokratia'. Det siste leddet sammenfaller med 'demokrati', men på gresk brukes dette ordet med betydningen republikk, altså 'Den hellenske republikk'. Den gammelgreske formen var Ἑλλάς, 'Hellas', mens den moderne kortformen er Ελλάδα, 'Ellada'. 'Ellas' brukes fortsatt i den konservative varianten av språket, katharevousa.
Norsk skiller seg fra andre språk ved at vi er de eneste utenom grekerne som omtaler landet som Hellas. Fram til 1932 var det norske navnet 'Grekenland'. Dette kom inn i språket fra tysk via dansk, og det ble bestemt at vi skulle gå bort fra denne formen og i stedet velge en form som lå nær landets eget navn.
Geografi
Hellas består av en fastlandsdel, halvøya Peloponnes som siden Korintkanalen ble anlagt teknisk sett har blitt ei øy, samt et sted mellom 600 og 1400 øyer avhengig av hvordan man definerer det. Okring 200 øyer er bebodd. Den største, Kreta, er med 8340 kvadratkilometer den femte største øya i Middelhavet. Totalt areal er 131 957 kvadratkilometer.
Folk, språk og religion
Per 2021 var det omkring 10,5 millioner innbyggere i Hellas. Omkring en tredjedel bor i hovedstaden Athen, og hele 80 % bor i urbane områder. Folketallsveksten var på grunn av betydelig utvandring forholdsvis lav etter andre verdenskrig, og har fortsatt å synke på 2000-tallet. I seinere år har det vært betydelig innvandring også, og Hellas er et viktig transittland for illegale migrasjon. Omkring en halv million mennesker antas å til enhver tid oppholde seg i Hellas uten tillatelse.
Det er ingen offisielle nasjonale minoriteter som har anerkjennelse fra greske myndigheter. Det finnes blant annet en albansk-gresk minoritet, men man skiller ikke mellom dem og andre greker. Det samme gjelder grekere med bakgrunn fra dagens Tyrkia.
Omkring 99 % av befolkninga har gresk som morsmål, og dette er eneste offisielle språk. I 1976 ble det gjennomført en større reform av språket, ved at den nygreske varianten dimotiki ble innført som offisiell form. En eldre, formell og konservativ form som ligger noe nærmere gammelgresk, brukes fortsatt i noen sammenhenger. Denne kalles katharevousa. Små minoriteter som snakker tyrkisk eller romani bevarer fortsatt disse språkene, men albansk, makedonsk og rumensk er i ferd med å forsvinne i Hellas. Det finnes en gresktalende minoritet i Sør-Italia. Det er også betydelige greske minoriteter i andre land, blant annet USA og Australia. Kypros er delt mellom en gresktalende og en tyrkisktalende del.
Omkring 90 % av befolkninga tilhører den gresk-ortodokse kirke. Omkring 2 % er muslimer, de fleste av dem med tyrkisk bakgrunn. I underkant av 1 % er katolikker og omkring 3 % tilhører mindre, kristne trossamfunn. Landet har full religionsfrihet, men staten omtaler den ortodokse kirka som dominerende i landet.
Historie
Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.
På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. De fleste grekere som bodde i dagens Tyrkia er fordrevet, eller ble ramma av pogromer.
I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. Både Hellas og Tyrkia kom inn i NATO i 1952. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge.
Etter at Hellas kom inn i EU har det vært økonomisk vekst, men det har også vært flere økonomiske kriser. Landet har den sterkeste økonomien på Balkan, men ligger på 16. plass av de 27 EU-landene.
Hellas og Norge
Hellas og Norge har gjensidige ambassader i Oslo og Athen. Hellas' ambassade ligger i Nobels gate 45. Fordi Hellas er et viktig reisemål for nordmenn, og også har en rekke viktige havner, er det hele åtte norske honorære konsulat i landet.
Norge eksporterte i 2021 varer til en verdi av 6763 milliarder kroner til Hellas, mens importen beløp seg til 994 millioner. Oljefondet hadde på samme tid omkring 4,75 milliarder kroner investert i Hellas.
Det norske institutt i Athen ligger under Universitetet i Bergen. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.
Per 2013 var det registert omkring 1300 personer født i Hellas som var bosatt i Norge. Norsk-grekere er altså en forholdsvis liten gruppe. Innvandring fra Hellas tok til i 1950-åra, og økte mellom 1967 og 1974 da militærjuntaen styrte landet. Langt flere reiste til Sverige, og en del av de som kom til Norge ankom via vårt naboland. Det ble danna en gresk-ortodoks menighet i Oslo i 1956, som kjøpte Maria Bebudelses kirke i 1987.
Kilder og litteratur
- Hellas på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Hellas i Store norske leksikon.