Albania

Albania (albansk: Republika e Shqipërisë) er en republikk på Balkan. Landet grenser til Montenegro og Kosovo i nord, Nord-Makedonia i øst, Hellas i sør og til Det joniske hav og Adriaterhavet mot vest. Albania ble selvstendig i 1912 etter å ha vært under osmansk styre siden 1478. Det var en kommunistisk republikk fra 1946 til 1991, og landet var i den perioden svært isolert. Etter åpninga mot verden og innføring av markedsøkonomi inntraff en stor økonomis krise i 1997 da flere pyramidespill kollapset. Dette førte til en borgerkrigsliknende tilstand og politisk krise. Siden 2005 har landet vært mer stabilt, og opplever økonomisk vekst. Allikevel er Albania fortsatt blant de aller fattigste landene i Europa.

Historie

Da området ble en romersk provins i 168 f.Kr., hadde det i flere hundre år vært bebodd av forskjellige illyriske stammer. Da Romerriket ble delt i 395 ble området selvstendig. Dette førte til århundrer med maktkamp og invasjoner fra slaviske nabofolk. I 1344 ble området annektert av Serbia. I 1385 tok det osmanske riket kontroll, men i 1444 gjorde Georg Kastriota Skanderbeg opprør og etablerte et selvstendig albansk rike igjen. Dette bremsa osmanernes ekspansjon vestover. Da Skanderbeg døde i 1468 besto riket en tid, men i 1478 måtte de gi tapt for den osmanske overmakten. Albania ble utsatt for store ødeleggelser som straff for Skanderbegs opprør, og befolkninga ble tvangskonvertert til islam. Store deler av Albania fungerte i denne perioden som et klansamfunn styrt av sedvanerett. Denne ble kodifisert på 1500-tallet som Kanun, og er særlig kjent for sine regler om blodhevn som forble et problem i Albania langt inn i moderne tid.

Det skulle ta flere århundrer før albanerne igjen var klare for å skape en selvstendig nasjon. På 1800-tallet kom en politisk og kulturell renessanse, i stor grad drevet fram av den albanske befolkninga i Kosovo. I 1912 ble det bestemt på en stormaktskonferanse i London at Albania skulle få sin selvstendighet. En viktig grunn til dette var at man ville hindre Serbia i å bli for dominerende. Opprettelsen av en albansk stat førte også til at Serbia ikke fikk noen kystlinje. Kosovo ble liggende under Serbia, og løsrev seg først i 2008.

Albania ble en republikk, men i 1928 utropte president Ahmet Zogu seg til konge under navnet Zog. Han regjerte fram til 1939, da landet ble okkupert av Italia. Da Italia skifta side etter at Mussolini ble avsatt i 1943, ble landet okkupert av Tyskland. Tyskerne ble drevet ut av partisaner i 1944.

Etter at tyskerne var ute, ble det etablert et kommunistisk styre leda av Enver Hoxha. I den første tida hadde de et forholdsvis greit forhold til Jugoslavia, men forholdet mellom Hoxha og Tito ble raskt anstrengt og det ble et fullstendig brudd mellom landene i 1947. Albania vendte seg i stedet mot Sovjetunionen og ble med i Warszawapakten. I 1961 ble det også brudd med Sovjetunionen, og Kina sto igjen som landets eneste allierte. I 1967 ble landet, som det første i verden, utropt som en ateistisk republikk. Grensene ble stengt i 1978, og diktaturet ble stadig mer brutalt og undertrykkende. Den selvpåførte isolasjonen førte til at landet sto helt alene militært, og det ble konstruert hundretusener av små bunkere over hele landet, som fortsatt er svært synlige i landskapet og i byene.

Enver Hoxha døde i 1985, og Ramiz Alia overtok som partileder og statsoverhode. Han holdt på makta til 1991, men måtte da godta å holde flerpartivalg. Den første ikke-kommunistiske regjeringa ble valgt i 1992. Innføring av markedsøkonomi var ikke enkelt, i et land som hadde hatt svært streng planøkonomi så lenge. Manglende kunnskap om økonomi førte til at svært mange lot seg lure inn i pyramidespill, og da disse kollapsa i 1997 miste en betydelig del av befolknings alt de hadde. Dette førte til maktkamp og til borgerkrigsliknende tilstander. I 1999 måtte Albania ta imot flere hundre tusen flyktninger fra Kosovo på grunn av krigen der.

Etter 2000 har økonomien blitt bedre som følge av en rekke reformer. Det har også blitt investert mye i infrastruktur, særlig i veinettet og elektrisitetsforsyninga. Brutto nasjonalprodukt har vokst jevnt, men blant europeiske land var det per 2022 bare Moldova, Kosovo og Ukraina som hadde lavere brutto nasjonalprodukt per innbygger. Opp mot 20 prosent av arbeidsstokken har arbeid i utlandet, særlig i Hellas og Italia. Penger de sender hjem er en viktig inntektskilde for landet. Jordbruk er den viktigste næringsveien, fulgt av industri. Turisme har blitt en stadig viktigere inntektskilde. Den fikk et tilbakeslag under koronapandemien, men har tatt seg opp igjen.

Befolkning, språk og religion

Landet hadde per 2022 drøyt 2,7 millioner innbyggere, med en befolkningstetthet på 122,5 per km². Omkring en femtedel bor i hovedstaden Tirana. Emigrasjon og synkende fødselstall har gitt nedgang i folketallet; fra 2012 til 2022 var nedgangen på 4,4 %.

98,8 % av befolkninga regner seg som etniske albanere og har albansk som morsmål. De viktigste minoritetene er grekere, slavere, rom og valakere. De er stort sett assimilert inn i den albanske befolkninga, og omtaler seg selv som albanere. Den greske minoriteten har hatt mulighet til å få gresk statsborgerskap etter nokså kort tid i Hellas, noe en del benytta fordi det ga adgang til EU-pass.

Islam er med stor margin den største religionen i Albania, og over halvparten av befolkninga definerer seg som muslimer. Det er også forholdsvis store kristne grupper fra forskjellige kirkesamfunn, med den katolske kirke som det største og ortodoks kirker som nest størst.

Kultur

Albansk kultur har et tydelig særpreg, men samtidig også tydelig innflytelse fra andre kultur og fra forskjellige religioner. Den eldste albanske litteraturen er fra 1500-tallet, og består av katolske tekster fra den nordlige delen av landet. Senere ble islamsk påvirkning tydelig i litteraturen. Det ble lenge brukt flere alfabeter, både latinsk, gresk og arabisk. Først i 1908 ble det utvikla et albansk alfabet basert på det latinske. Bruken av albansk språk hadde i perioder vært sterkt undertrykka, noe som medførte at det var store regionale forskjeller og lite standardisering.

I perioden som kommunistisk republikk var alle kulturuttrykk en del av den politiske indoktrineringa, og sensuren var streng. Alle religiøse uttrykk ble forbudt fra 1967, og det var også forbudt å importere utenlandske kulturuttrykk.

Albania og Norge

Norge og Albania har ikke ambassader i hverandres land, men den norske ambassaden i Ankara er sideakkreditert til Tirana. Albanias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Oslo. Det er også et honorært norsk generalkonsulat i Tirana.

Siden 1991 har Norge ytt betydelig økonomisk bistand til Albania, både direkte og gjennom FN. Norge bidro også til NATOs humanitære innsats i Albania under konflikten i Kosovo. Handelen mellom Norge og Albania er ikke veldig omfattende. I 2023 eksporterte Norge varer til en verdi av 78 millioner kroner til Albania, og importerte for 61 millioner.

Statkraft etablerte seg i Albania i 2007, og har vært med på å utvikle vannkraftprosjekter. Statoil, nå Equinor, hadde aktivitet der fra 2008 til 2015.

Det har vært forholdsvis lite innvandring til Norge fra Albania. I 2024 ble det registert 4467 albanere og norskfødte med albanske foreldre bosatt i Norge. I tillegg er det albanere fra Kosovo og andre områder her. Det finnes flere albanske kulturforeninger i Norge.

En liten kuriositet i forholdet mellom landene: Etter at kong Zog og dronning Geraldine av Albania måtte gå i eksil i 1939 på grunn av okkupasjonen, bodde de i en periode i 1940 hos nordmannen Fredrik Herman Gade og hans kone i Frankrike.

Mens kommunistregimet var på sitt hardeste, fikk bare personer som hadde rett politisk syn komme inn i landet; for nordmenn betydde dette at medlemmer av AKP (m-l) i praksis var blant de ytterst få som kunne reise til Albania. Partiet var på linje med Kina ved å se Albania som «sosialismens fyrtårn i Europa». Det ble utgitt en rekke bøker som tegna et glansbilde av forholdene der, på tross av åpenbare brudd på menneskerettighetene. Da forholdet mellom Albania og Kina også brøt sammen ble det en krise i AKP, som valgte å holde seg inne med Kina.

Kilder og litteratur

• Albania på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Albania i Store norske leksikon.