Hestehov i Østfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hestehov
Tussilago farfara L.
Kurvplantefamilien
Hestehov Tullilago farfara BH.JPG
I vei/åkerkant på Eskelund, Rygge. Dato: 13.4.2018

Foto: Bård Haugsrud

Kart og graf oppdatert: 5.11.2023
Tussilago farfara.png
208 av 228 5x5 km-ruter
Tussilago farfara 1.png
2405 av 4680 km-ruter
3091 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1884
Sist funnet: 2023

Hestehov Tussilago farfara er den planta som er av de aller første som blomstrer om våren i Østfold, ofte titter den opp mellom rester av snøen. Den vokser ofte på leirholdig jord og er også kalt leirfivel.

Hyppighet og utbredelse

Hestehov er spontan og er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt[1]. Den er historisk funnet i hele fylket, men med lavere i frekvens i skogområdene[2].

Økologi

Hestehov vokser på noe leirholdig jord og næringsrik grunn. Skogkanter, veikanter, skrotemark, åker- og grøftekanter, beitemark og våt eng[3] [4].

Oppdagelseshistorikk

Hestehov omtales først av Jacob Nicolai Wilse[5]. Det eldste belegget er samlet av Ingolf Riddervold i Fredrikstad 1884[6].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Robert Collett skriver at hestehov ikke synes å være vanlig på Hvaler[7]. Den er med i artslistene i Rakkestad[8], Onsøy[9] og Kråkerøy[10]. Hestehov er vanlig på leirete steder på Søndre Asmaløy[11]. I Bohuslän er den vanlig og jevnt spredd, og antall ruter med funn har økt med 45% fra 1940-åra til 2000-åra[12].

Forvaltningsstatus

Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[13].

Kilder og litteratur

  1. Stabbetorp, Odd. Hestehov i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  2. Artsdatabanken. Hestehov i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
  3. Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
  4. Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
  5. Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Riddervold, Ingolf, 1884. Herbarieark av hestehov samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
  7. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
  9. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
  13. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hestehov Tussilago farfara for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Eksterne lenker