Jon Angel Bakken
Jon Angel Bakken (født 7. februar 1867 i Kolvereid, død 29. januar 1948) var lærer, kirkesanger og bygdebokforfatter. Han virka lengst på Nes på Hedmarken, der han også hadde ei lang rekke tillitsverv, blant annet som lokalpolitiker for Venstre.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av bonde Andreas Bakken og Marit f. Olsen. Jon Angel Bakken tok eksamen ved Klæbu lærerskole i 1890. Han gikk også Kuløys folkehøgskole og tok flere kurs, både lærerkurs, sløydkurs og universitetskurs.
Bakken ble gift med Klara Herberg-Sørbye (1866-1957) fra Ringsaker, datter av bonde Kristian Herberg-Sørbye og Kjirsten f. Flisaker. Jon og Klara Angel Bakken fikk to sønner og to døtre.
Lærer og kirkesanger
Bakken var som nyutdanna lærer i Vefsn i Nordland, men i 1894 flytta han til Hedmarken, der han først var lærer i Ringsaker i tre år. Fra 1897 var han ansatt i skolen i nabobygda Nes; fra 1910 som førstelærer ved Årengen skole. Samtidig ble han kirkesanger ved Nes kirke. Jon Angel Bakken gikk av med pensjon i 1937.
Tillitsverv
Bakken var formann i Nes lærerlag i 25 år og satt som nestformann i Hamar krets av Norges lærerlag. Bakken var også en mye brukt kommunal ombudsmann, som blant annet var medlem av herredsstyret og formannskapet på Nes. Han satt i skolestyret, fattigstyret og forlikskommisjonen, og i ei årrekke var han formann i Nes trygdekasse og i Hedmarkens fylkesforening av trygdekasser. Jon Angel Bakken var venstremann, mangeårig formann i Nes venstrelag og varamann til Stortinget. Han var også aktiv i ungdomsarbeidet, blant annet som formann i bygdas ungdomsforening i 12 år.
Som pensjonist ble han engasjert til å skrive bygdehistoriedelen av Nes bygdebok, som kom ut i to bind i 1943 og 1944. Han var Nes historielags formann fra 1938 til 1948.
Kilder og litteratur
- Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jon Angel Bakken i folketelling 1910 for Nes herred fra Digitalarkivet
- Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok : andre bind - 2. del, Nes historielag 1995, s. 302.