Klæbu seminar
Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.
Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.
Darre og oppstarten
En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten Hans Jørgen Darre. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren Torsten Høverstad skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».
Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. Dette ble starten på et større skoleanlegg, som til slutt skulle bestå av ca. 20 bygninger. I tillegg til Darre sto Nicolai Ulstad (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.
Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.
Bestyrere
- Hans Jørgen Darre (1839-49), seinere biskop i Trondhjems stift
- Carl Peter Parelius Essendrop (1849-59), senere biskop i Tromsø og i Kristiania
- Nicolai Ulstad (1860-74), stortingsmann og ordfører i Klæbu
- Nils Aars (1874-1882), senere sogneprest og prost
- Christian Falkenberg (1882-1892), ble med over til Levanger lærerskole, rektor der 1902-20.
Lærere
- Anrt Pedersen Tiller, lærer 1841-42. Var selv Klæbu-seminarist fra 1841. Døde i 1842.
- Ove C. Bugge, lærer 1842-75.
- Hans Wexelsen, lærer 1848-56, senere privatlærer i Trondheim, døde i 1902.
- John Sivertsen Husby, lærer 1856-77, døde som klokker i Trondheim.
- Theodor Gottlieb August Angel, religionslærer 1860-70. Døde i 1902 som prost i Trondheim.
- Christian Engelbreth Nicolaisen, lærer 1860-73, senere bl.a. sogneprest til Fet. (Nevnt i 1865-folketellinga)
- Hans Landstad, lærer 1864-69. Senere bl.a. sogneprest til Eidsvoll. (Nevnt i 1865-folketellinga)
- Hannibal Hartmann, lærer 1873-92, senere overlærer ved Levanger lærerskole.
- Ole Thommassen Klykken, lærer 1875-92, senere klokker i Trondheim.
- Anders Forfang, lærer 1878-92, deretter øvelseslærer ved Levanger lærerskole.
Personer med eksamen fra Klæbu seminar
| Navn | Eksamen | Yrkeskarriere | Samfunnsvirke |
|---|---|---|---|
| Jon Angel Bakken (1867-1948) | 1890 | Lærer i Vefsn, Ringsaker og Nes på Hedmarken (fra 1897). | Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m. |
| Henriette Benum | Lærer i Ogndal og Beitstad. | Aktiv i Beitstad Avholdslag og Beitstad sanitetsforening | |
| Alfred Dollis (1867-1940) | 1890 | Lærer ved Gjøvik skole fra 1896. | Samfunnsengasjert person som sokna til partiet Venstre |
| John Evensen (1843-1907) | 1862 | Lærer ved Bergenget skole i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og Nidarvoll skole fra 1884 til 1907. | Høyt respektert lærer som ga av sitt overskudd. Engasjert i Det Norske Totalavholdsselskap |
| Ola Five (1846-1930) | 1865 | Lærer på Namdalseid 1865–1866, amtskolebestyrer i Inntrøndelag 1876–1892, lærer ved Kristiansand seminar 1892-96. | Skytterlagsorganisator, formann i folkevæpningssamlaget i åra før 1905. Stortingsmann for Venstre 1901-03. |
| Paul Andreas Fjermstad (1841-1921) | 1861 | Lærer i Børsa, Nesset og Trondheim | Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann. |
| Ola Gresset (1859-1952) | 1882 | Lærer i Osen, Valsøyfjord og Melhus, og var også kirkesanger. Formann i Uttrøndelag lærerlag. | Aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap, også som «agent» = reisende emissær. |
| Christoffer Hjelde (1837-92) | 1857 | Lærer i Beitstad. | Kooperatør og aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap. Ordfører i Beitstad 1878-79. |
| Engebret Hougen (1826-1891) | Ca. 1845 | Lærer, skolebestyrer i Fredrikstad, Nes i Hedmark og i Tønsberg | Også redaktør, bl.a. for Tønsbergs Blad, skoleorganisasjonsmann og bygdemålsdikter. |
| Andreas Hølaas (1832-1907) | 1855 | Lærer i Namsos og Skogn, studerte seinere jus og var fut i Setesdal 1888-1907. | Venstre-mann, sekretær for Johan Sverdrup |
| Jens Jensen (1833-1885) | 1854 | Folkeskolelærer, deretter bestyrer for Tynset seminar. Tredjelærer ved Hamar seminar 1868-85. | Konservativ politiker, ordfører i Hamar 1883-85. |
| Ole Jystad (1837-1911) | 1858 | Lærer i Meldal og Børsa og overlærer i Trondheim i mange år. | Meget aktiv i avholdsbevegelsen - en av stifterne av Trondhjems og omegns totalafholdsforening i 1878. |
| Johan Killingberg (1858-1913) | 1881 | Lærer i Bjugn ca. 1881-1885, i Leksvik fra 1886. | Eide garden Ner-Killingberg i Leksvik, som ble bygdemuseum etter hans død. |
| Eskild Lysklæth (1819-1887) | 1840-åra? | Lærer og gårdbruker i Klæbu i mange år. | Ordfører i Klæbu i flere perioder. |
| Paul M. Nossum (1840-1907) | 1863 | Lærer på Ytterøy og i Beitstad, hvor han også ble gardbruker. | Styremedlem og formann i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag gjennom mer enn 14 år. |
| Andreas S. Oksvold (1862-1914) | 1882 | Lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. | Leder av Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag gjennom mer enn 12 år.Venstre-politiker. Møtte, som varamann, på Stortinget 1901-03. Ordfører i Steinkjer. |
| Olaf Olafsen (1843-1932) | 1864 | Studerte også teologi og var prest i flere sogn (i Ullensvang fra 1889). | Botaniker og lokalhistoriker, skreiv flere bygdebøker for Hardanger. |
| Ole Larssen Solem (1843-1926) | 1865 | Fikk sin første lærerpost i Bjørnør, ble seinere lærer på Ørlandet. Lærer og kirkesanger i Buvika i 1885. | Gjennomgikk en "åndelig krise" i Bjørnør i 1874. Dette bestemte hans livssyn. Stiftet Ørlandet Totalafholdsforening i 1880. Virket som avholdsagent i Sør- og Nord-Trøndelag + Møre. Tok ett års permisjon fra læreryrket i 1900-1901, for å virke som heltidsagent for D.N.T. Stiftet 16 lag i Trondhjems fylke av D.N.T. |
| Ole Olsen Tilseth (1860-1936) | 1880 | Lærer ved Åsvang skole i Bratsberg sogn, Strinda herred, 1882-1902. Jonsvatnet skole 1902-07, førstelærer ved Nidarvoll skole 1907-27. | Sentral avholdsmann og Venstre-politiker. |
| Andreas Olsen Tønne (1858-1933) | 1880 | Lærer i Åfjord og deretter i Ogndal (1898-1920), der han også var kirkesanger. | Engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. |
| Johan Petter Tønne (1863-1918) | 1889 | Usikkert hvor mye han praktiserte som lærer. Bokholder og kommunerevisor i Trondheim. | Sentral i totalavholdsbevegelsen i Trøndelag. Redaktør for avholdsavisa Trøndelagens Avis i nær 13 år. |
| Kristian Tønne (1866-1908) | 1889 | Lærer i Larvik fra 1890-åra. | Formann for Jarlsberg og Larvik krets av DNT fra 1900. Tønne var svært engasjert i å fremme avholdsundervisningen. |
| Ole Vig (1824-1857) | 1843 | Lærer i Kristiansund og Kristiania. Redaktør bl.a. i Folkevennen. Sekretær i Selskabet til Folkeopplysningens Fremme | Folkeopplysningspioner. Hans pedagogiske reformarbeid hadde stor betydning for utviklingen av den norske folkeskolen. |
| Karl Wanderås (1862-1948) | 1882 | Privatlærer på gården Lund ved Steinkjer før han ble tilsatt ved Sjem skole i Følling i det som den gang var Kvam kommune, seinere innlemmet i Steinkjer kommune. | Wanderås var styremedlem og formann i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag i mange år. |
| Olaus Jonsen Aalmo (1862-1949) | 1882 | Lærer i Aure 1882-88 og 1892-99, på Frøya 1888-92, Jøssund 1899-1902 og Byåsen skole, i Strinda ved Trondheim, 1902-27. Førstelærer på Byåsen fra 1915. | Lokalpolitiker, bankrevisor, kirkeverge m.m. |
| Ole Aalmo (1861-1937) | 1881 | Lærer i Bøfjorden, Stangvik, 1881-1903. Lærer og kirkesanger i Sandstad 1903-28. | Ordfører i Sandstad 1920-28. |
| Knut Aarnes (1870-1955) | 1892 | Lærer ved Årnes skole i Stangvik 1896-1933. | Mangeårig medlem/formann i skolestyret i Stangvik. |
| Haakon Aasvejen (1862-1919) | 1882 | Lærer flere steder før han ble styrer for Fjordenes amtsskole i 1898. | Redaktør, venstrepolitikar og målmann. |
Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889
I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere Klæbu-seminarister, J. Flønes, O. Stav og J. Præsthus (den gang stortingsmann) hadde utgjort en komité som skulle samle inn midler og anskaffe en ny fane for seminaret. Fanen ble presentert på jubileumsarrangementet. Den fikk påskriften ”Livssæd for kommende dage!”
Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge Norsk Skoletidende 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902):
| I denne fane har Klæbu-seminarister ved seminariets 50-aarsjubileum villet reise et fylkningsmerke, et symbol på det, som er fælles for os i den livsgjerning, for hvilken anstalten giver fordannelse. … Saa være vor fane et vidnesbyrd for hver Klæbu-seminarist, som er, eller kommer, om det herlige som om det ansvarsfulde i gjerningen! Maatte de altid erkjende, at vort kjære folks lykke beror paa, at livssæden saaes og bærer frugt, og i den erkjendelse som en mand virke i sit kald. | ||
Etter faneoverrekkelsen gikk hele selskapet i prosesjon til Klæbu kirke med sin nye fane. I kirken ble det holdt festgudstjeneste der kun forhenværende Klæbu-seminarister forrettet.
Etter festgudstjenesten var det festmiddag i seminarets store spisesal. Stiftsamtmann Carl Motzfeldt holdt en av flere taler.
Kilder
- Folketellinga 1865 for Klæbu
- Lysaker, Trygve: «Hans Jørgen Darre», i Norsk biografisk leksikon II.
- Seminarplassen: Nettportal
- Wikipedia på bokmål: Klæbu seminar (besøkt 28. mai 2013)
- Anders Forfang. Klæbu seminar : et lidet mindeskrift : med tillæg om Levanger lærerskole. Trondheim, 1902.
Litteratur til utbygging av artikkelen
- Karl Ræder og Ånund Vatne. Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar. Levanger, 1966
- Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6
- Birger Sivertsen. Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3. Bok har register over alle elever.