Kolemo
| Kolemo | |
|---|---|
| |
| Småbruket Kolemo på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Kålemo |
| Først nevnt: | Ca. 1870 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | u. 132/3 |
| Type: | Småbruk (rydningsplass) |
Kolemo var en tidligere rydningsplass under garden Lystad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets.
Plassen ligger 400 m sørøst for Lystadkjennet og på nordsiden av Kolemovegen. Dette er ikke en ordinær husmannsplass, men en rydningsplass med en spesiell historie.
Hans Gjerdrum var født 1814 på Prestegarden med Hans Gjerdrum og Berthe Gjester som foreldre. Han var gardmann under Østre Berger da han i 1833 giftet seg med Eli Brit Kjøstelsdatter fra Lepenga som da var tjenestepike på Eik. De bodde på Lystad da Berthe ble døpt i 1841 og Ole i 1843. Brede født 1847 og Knut født 1855 er begge døpt i Vinger.
Ved tellingen 1865 er Hans H. Gjerdrum gardbruker og selveier på Østre Lystad, og dette året fødde de 4 kuer, 7 sauer og 1 gris, og i tillegg sådde 1,5 tønne havre. Han satset nok for stort og måtte gå fra garden, og via plassen Mellem etablerte familien seg på en ny plass som fikk navnet Kolemo.
Nyrydning
Hans Hansen og kona Eli har etablert seg på Kolemo ved tellingen 1875. De bor sammen med Berthe, Ole, Brede og Knut. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer 1 kalv og 5 sauer, og sådde 1/2 tønne bygg, 1 tn. blandkorn, 4 tn. havre og satte 5 tn. poteter.
Hans og Eli er fortsatt plassbrukere i 1891. De samme fire barna bor hjemme, og dette året losjerer en svensk familie på plassen. I 1900 er Eli og ervervsudyktig. Berthe tar seg av husstellet, Ole er soplimmaker, mens Brede og Klut er fiolinspillere. Ved tellingen 1910 er det kun de fire barna som bor på Kolemo, mens bruket er ubebodd i 12920.
Kolemo ble aldri utskilt eller matrikulert men vært en del av en skogseiendom under Lystad som har vært eid av Østre Berger. Navnet var egentlig Kålemo, for den som ryddet mente at plassen skulle bli som en kålhage.
Se også[rediger]
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur[rediger]
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.