Husmannsordningen i Brøderud krets (Brandval østside)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Noen husmannsplasser finnes det kun ruiner av bygninger igjen. Her fra (søndre) Lysåsmoen lengst sør i Brøderud krets. Foto: Johan Seglsten (2024).

Brøderud krets dekker de sørligste delene på østsiden av Glomma i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 41 – 43 og 53 – 60 (nå gnr 114 – 116 og 126 – 133) tilhørte Brøderud krets, også benevnt krets 5 år 1900.

Organisering og bosetning i Brøderud krets

Foruten skolekrets har Brøderud også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble noe endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Brøderud (Veslebråten) hadde skolebygg etter innføring av fastskoleordningen i 1862, men fram til 1894 benyttet elevene i nord skolen på Lepenga.

Husmannsplassen Høgset under Lystad øst for Prestegardstjennet ble utskilt som småbruk i 1936. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

Brøderud krets besto av 11 garder: Nordre Helgeneset, Søndre Helgeneset, Roverud, Østre Berger*), Vestre Berger*), Nordre Tronbøl*), Søndre Tronbøl*), Steinsbøl, Brøderud, Lystad*) og Prestegarden.

*) Flere husmannsplasser under disse gardene tilhørte imidlertid Hokkåsen krets.

Flere av hovedgårdene i denne kretsen hadde flere sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes Mengkroken og Trøsberget under Nordre Helgeneset, Søndre Roverudsæter under Søndre Helgeneset, samt Roverud sæterskog med Ormbakken, Hansrud og Overåsberget under Roverud.

Plassen Østby under Brøderud nordvest for Mellomtjennet ble utskilt 1946 og matrikulert som Østli. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

Østre Berger hadde plasser på Kakneset og Bergersætra. Under Vestre Berger lå Baståsen og Vestbergersetra, mens Nordre Tronbøl hadde plasser på Bergersætra. Søndre Tronbøl hadde plasser i Gresslia og Nedre Homsjøryen, mens Lystad hadde store områder rundt Lystadberget med Raiski, Vais, Nordre Lystadberget, Borketorpet og Mengeland.

Utviklingen

I 1801 hadde dette området gardene Helgenæset Nordre, Helgenæset Søndre, Roverud, Berger Westre og Østre, Tronbøel Søndre, Steensbøel, Brøderud, Lystad og Præstegaarden. Dette året var det 21 gardbrukere fordelt på disse 9 gardene. Samtidig var det 26 husmenn med jord, fordelt på like mange husmannsplasser.

I 1801 bodde 270 personer her noe som utgjorde 13,6 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 463 personer i samme område, og det tilsvarte 11,7 prosent. I år 1900 var det 513 bosatte i Brøderud krets, og utgjorde da 13,0 prosent av kommunens innbyggere.

Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, var veksten i Brøderud krets på 90,0 prosent. I denne perioden var det Finnskogen og Hokkåsen kretser som hadde størst befolkningsøkning.

Husmenn på 16- og 1700-tallet

Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

Under Brøderud krets nevnes i 1611 at flere gardparter hadde husmenn, blant annet Jonsrud, og at de var leilendinger under Oluf i Vinger. Sønsterud som den gang lå under Steinsbøl hadde også tidlig husmann. Nordre Helgeneset hadde husmann i 1611, og Mellomgarden under Lystad i 1623. Bergergarda hadde husmenn i Sørroa uten nærmere opplysninger.

Husmannsplassen Smedteppen under Brøderud ble eget bruk i 1889 med senere lagt under bnr. 1. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

Husmannsplassene

Kretsen har gjennom tidene hatt vel 50 husmannsplasser med nokså ulik fordelt på de 8 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig, mens flere av gardene hadde husmannsplasser i andre kretser (Hokkåsen og Finnskogen).  

Plassene nevnt i tabellen under har fått egne artikler.

Gardsnr. Gardsnavn

(matrikkelnavn)

Antall

plasser

Navn på plassene

(alfabetisk innen hver gard)

Gl. Nytt
43 116 Roverud 5 Bonsted, Roverudberget, Roverudbrua, Stenerud (no.) Stenerud (sø.)
53 126 Berger, østre 4 Bergergrinda, Bekkholt, Heklerud, Myra
55 128 Tronbøl, nordre 2 Bråten, Holtbakk
56 129 Tronbøl, søndre 1 Holtet
57 130 Steinsbøl 16 Bjørnmoen, Engelstad, Gottenborg, Linnerud, Lysåsmoen (3 plassen), Nordset, Nystellet (Delbekk), Olsrud, Petersborg, Rudsmoen, Rønningen, Skjærbakk, Stensbølbraaten, Villmyrsholen
58 131 Brøderud 12 Bjørnmoen, Hellerud, Jonsrudbråten, Rudshagen, Sagmoen, Smedteppa, Stensrud, Sønsterud (no.), Sønsterud (sø.), Trangsrud, Veslebråten, Østby
59 132 Lystad 11 Dammen, Hauger (vestre, 2 plasser), Hauger (østre), Kolemo, Kvernbakken, Lia (no.), Lia (sø.), Lystadteppa, Mellem, Åkre
60 133 Prestegarden 4 Holtet, Høgset, Monsrud, Sørli

NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.

Kilder og litteratur

  • Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Brøderud krets på Brandval østside.
  • Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag