Krohgstøtten
Krohgstøtten ved Nybrua over Akerselva i Oslo, i dag foran hovedinngangen til Oslo kommunale legevakt, er sannsynligvis hovedstadens andre monument over en enkeltperson, og det eldste sådanne som er bevart i sin opprinnelige form.[1] Det ble reist til minne om statsråden, stortingsmannen og juristen Christian Krohg (1777–1828). Støtten ble støpt på Næs jernverk etter tegninger av Christian Heinrich Grosch og Johannes Flintoe.
Christian Krohg var representant for Søndre Trondhjems amt på det overordentlige storting høsten 1814 og på alle storting 1821–28. Han fikk nasjonal heltestatus da han som leder av konstitusjonskomiteen den 17. mai 1824 forkastet samtlige av Karl Johans forslag til endringer av Grunnloven. Minnet om Krohg som beskytter av Grunnloven av 17. mai, bestod etter hans død, og i 1829 ble det besluttet å reise et minnesmerke over han.
Minnestøtten over «Grunnlovens redningsmann» ble avduket 17. mai 1833. Henrik Wergeland holdt en lang og patriotisk tale foran tusenvis av frammøtte. Karl Johan hadde spioner til stede. Og av dem vet vi at Wergeland var kledd i livkjole av vadmel, kulørt vest og hadde ei nyperose i knapphullet. Innenfor vesten hadde han dessuten fått seg noen drammer. Selv om Wergeland også var involvert i Torgslaget 17. mai 1829, er det fra nå han står fram som selve 17. maiideologen i fedrelandet.
Krohgstøtten var fram til 1860-årene en viktig del av 17. maifeiringen i Oslo.
Noter/referanser
- ↑ Minnestøtten over Peter Blankenborg Prydz på Akershus festning ble reist i 1786, men måtte erstattes av en kopi i 1986.
Kilder
- Arnt-Erik Selliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i Lokalhistorisk magasin nr. 1/2013 (publisert på Lokalhistoriwiki etter forfatterens ønske)