Nasjonalbiblioteket

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Andre koordinater: 66.301448° N 14.121180° Ø (Rana)
Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Foto: Bjørn Erik Pedersen (2009)
Nasjonalbiblioteket med Halvbroren i bakgrunnen. Sett fra Observatoriegaten.
Foto: Eva Rogneflåten, 2018.
Nasjonalbiblioteket i Rana.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Nasjonalbiblioteket er et statlig bibliotek som «bevarer fortiden for fremtiden» gjennom en nasjonal kultur- og kunnskapsbase. Dette innebærer blant annet administrering av pliktavleveringsloven som sier at alle dokument som produseres i Norge skal pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket.[1] Siden 1. januar 1999 inneholder Nasjonalbiblioteket spesialsamlingene som før lå under Universitetsbiblioteket i Oslo. Nasjonalbiblioteket i Oslo ivaretar de utadrettede bruker- og publikumsfunksjonene. Avdelingen i Mo i Rana utfører tekniske oppgaver, blant annet digitalisering, og der ligger Depotbiblioteket som låner ut bøker og materiale til andre bibliotek, via fjernlån. Nasjonalbiblioteket utarbeider dessuten nasjonalbibliografien[2] og administrerer Biblioteksøk og samkataloger[3] over bestand i norske bibliotek. Kopier eller mikrofilm av det meste av materialet på biblioteket kan skaffes, og bøker kan bestilles via det lokale biblioteket for hjemlån.

Nasjonalbiblioteket står også bak Nettbiblioteket.

Historie

Nasjonalbiblioteket kan sies å være en ung institusjon med en lang historie. Institusjonen slik vi kjenner den i dag er et resultat av ei utvikling som foregikk fra 1989 til 1999, men funksjonen som nasjonalbibliotek kan strekkes tilbake til opprettelsen av Universitetsbiblioteket i 1811. Da pliktavlevering ble lovfesta for første gang i 1815 fikk Universitetsbiblioteket ansvaret for å ta imot alle norske utgivelser. I 1989 ble pliktavleveringa overført til Depotbiblioteket i Mo i Rana, og dermed fikk vi et nasjonalbibliotek som var atskilt fra Universitetsbiblioteket. Samtidig ble pliktavleveringa utvida til å gjelde annet enn trykte medier, blant annet lydfestinger, foto, film og digitale dokumenter. I 1999 åpna publikumsavdelinga i Oslo, da Nasjonalbiblioteket overtok Universitetsbibliotekets bygning på Solli plass. Samme år overtok Nasjonalbiblioteket de nasjonalbibliografiske funksjonene fra Universitetsbiblioteket. Bygningen på Solli plass gjenåpna etter omfattende ombygging i 2005. I Mo i Rana sto et nytt automatlager ferdig i 2003, og en stor fjellhall ble sprengt ut for å sikre at man hadde et klimakontrollert område til oppbevaring av materialet. I 2017 foregår arbeid i Mo med en ny fjellhall til Nasjonalbiblioteket, samt et lager for Arkivverket i samme kompleks.

Stillingen som nasjonalbibliotekar kom midt i denne utviklinga, i 1994. De som har hatt dette embetet er:

Pliktavlevering

En av Nasjonalbibliotekets viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til Lov om avleveringsplikt av allment tilgjengelege dokument fra 1990.[4] NB mottar, registrerer og videreformidler norsk materiale på ulike medier. NB er et serviceorgan for andre bibliotek, museer og arkiv.

Struktur

Nasjonalbiblioteket har en svært liten sentralledelse. Aktivteten er ellers inndelt i avdelinger, som så er videre inndelt i seksjoner med ulike ansvarsområder.

Per november 2021 er oppbygningen slik:

  • Ledelse og rådgivning (Nasjonalbibliotekar og assisterende nasjonalbibliotekar).
  • Digital formidling (avdeling uten underliggende seksjoner).
  • Sekretariat for biblioteksutvikling (avdeling uten underliggende seksjoner).
  • Økonomi, personal og juss (ØPJ).
    • Økonomi.
    • Personal, arkiv, lønn.
  • Bygg og tekniske tjenester.
    • Teknisk.
  • Kulturformidling og informasjon (KI).
    • Produksjon og publikumsmottak.
    • Program- og nettredaksjon.
    • Utstillinger, utgivelser og skolebesøk.
  • Tilvekst og kunnskapsorganisering (TK).
    • TK utvikling.
    • Pliktavlevering periodika.
    • Monografier, lyd og bilder.
    • Kunnskapsorganisering monografier.
    • Kunnskapsorganisering pliktavlevert materiale.
    • Depot.
  • Fag og forskning (FF).
    • Bøker og språk (herunder Språkbanken).
    • Sjeldne bøker og privatarkiv.
    • Musikk.
    • Bilder, trykk og konservering.
    • Film og kringkasting.
    • Publikumstjenesten.
    • Norsk lokalhistorisk institutt.
  • Kulturarvdigitalisering (KD).
    • Massedigitalisering.
    • Objektdigitalisering.
    • Film.
    • Magasin- og materialhåndtering.
    • Senter for kulturarvdigitalisering.
  • IKT-avdelingen.
    • IKT Plattform.
    • IKT Applikasjon.
    • IKT Tjenester.

Norsk lokalhistorisk institutt

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ble 1. januar 2017 innlemma i Nasjonalbiblioteket. Det var ved innlemmelsen organisert som en egen avdeling, men ble i 2018 innplassert som seksjon i Avdeling fag og forskning. I og med at NLI allerede hadde kontorer i Halvbroren, som er et anneks til bibliotekbygningen på Solli plass, ble instituttet værende i sine gamle lokaler den første tida. På grunn av behov for bedre arealutnyttelse ble seksjonen så flytta over i bibliotekbygningen i 2018. Dette medførte at NLIs medarebeidere ble sittende tettere på de andre seksjonene i avdelinga.

Samlingene

Litteratur

Samlingen inneholder norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, sakprosa, aviser, tidsskrifter og småtrykk fra 1450 til i dag, som er utgitt i Norge eller skrevet av norske forfattare.

Aviser

Nasjonalbiblioteket har riks- og lokalaviser fra 1763 og fram til i dag. En stor del av samlingen fins på mikrofilm eller i digital form.

Tidsskrifter

Samlingen har generelle tidsskrifter, lokalhistoriske, faglige og vitenskapelige tidsskrifter, ukeblader, medlemsblader, tegneserier og menighetsblader med mer, hovedsakelig utgitt i Norge. Tidsmessig spenner den fra de tidligste norske utgivelsene og fram til de nyeste digitale.

Privatarkiv

Samlingen av privatarkiv, tidligere Håndskriftsamlingen, inneholder mange skrifter og dokumenter av lokalhistorisk interesse, som brev, manuskripter og andre dokumenter etter personer, institusjoner og foreninger. Håndskriftene kan bare brukes på spesiallesesalen. [5]

Bilder

Bildesamlingen består av en rekke spesialsamlinger med til sammen flere hundre tusen fotografier, stikk, tegninger og lignende. Det dreier seg i hovedsak om portretter av norske og utenlandske personer, topografiske bilder og postkort fra hele landet.

Kart

Kartsamlingen inneholder ca. 150 000 kart. Blant dem er en god del utrykte kart av lokal interesse.[6]

Film

Nasjonalbiblioteket har norskprodusert og norskrelatert film i alle sjangre og formater fra 1903 til i dag, samt utenlandsk film fra hele filmhistorien. Dessuten filmdokumentasjon som stillbilder, plakater, programmer, manuskripter og upublisert arkivmateriale.

Radio og TV

Samlingen inneholder norske radio- og fjernsynssendinger. Etter 1990 fins en komplett samling av NRKs sendinger. Fra tiden før 1990 omfatter samlingen materiale fra Historisk opptaksarkiv, fra 1930-tallet og framover, og fra Fjernsynsarkivet. Arkivet fra NRK omfatter også programrapporter for NRK P1 og P2 fram til 2000. TV2 og TVNorge er bevart fra 1992, P4 fra 1993 og Radio Norge fra 2012.

Musikk

Samlingen består av lydopptak, notetrykk, musikkmanuskripter, bøker, tidsskrifter, dokumentasjon og arkiver etter privatpersoner og organisasjoner. Nasjonalbiblioteket fungerer også som nasjonalt arkiv for norsk folkemusikk, vise- og sangtradisjon, jazz og populærmusikk, og dessuten som publiseringstjeneste for norsk samtidsmusikk.

Galleri

  • Foto: Olve Utne (2008).
    Foto: Olve Utne (2008).

Kilder og litteratur

Referanser

  1. ↑ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32
  2. ↑ Nasjonalbibliografien
  3. ↑ Biblioteksøk og samkataloger
  4. ↑ Utgivers plikter og ansvar, Hjelperåd nr. 8, NLI 1992.
  5. ↑ Se Solveig Tunold, «Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket, Oslo. Med særlig henblikk på det topografisk-historiske stoff» i Heimen XIII, s. 289-302.
  6. ↑ Jf. Topografisk oversikt i Gamle norske kart, NLI 1979-85.

Eksterne lenker

Koordinater: 59.914362° N 10.717259° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nasjonalbiblioteket&oldid=2110941»