Nordbukta (Hamarøy gnr. 252)

Nordbukta (lulesamisk: Tjierrekluokta)
Nordbugt. Foto: Norges Samemisjon / Statsarkivet i Tromsø
Alt. navn:	Nordbugt, Nordbugten, Čierregluokta
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	252

Gården Nordbukta/Tjierrekluokta (gnr. 252) ligger innerst i Hellemofjorden i Hamarøy kommune, på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

Det norske gårdsnavnet, som uttales Nórbókkta, kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.

Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.

Nordbukt i de eldste tider

Nordbukt var, i likhet med resten av de andre gårdene innerst i Hellemofjorden, lenge et ubebodd stykke jord. Om vi tenker at vi går tilbake i tida, ville vi likevel ikke ha funnet en øde og forlatt eiendom. Gården var bare øde i den forstand at det aldri slo seg ned noen permanent bosetning her. Vi vet blant annet at Hellemofjorden ble brukt til sommerbeite for den eldste sjøsamiske befolkninga i Tysfjord. Med hovedsete på Helland, sendte man folk og dyr innover i fjorden for å benytte seg av dens ressurser på sommerstid. I den nyere tid ble området også benyttet til reinbeite. Det er likevel først på slutten av 1700-tallet at vi kan registrere den første bruksreisinga på gården. På sommertinget, 7. til 8. juni 1791, opplyste allmuen at Henric Henricsen hadde flyttet fra gården Undereide i 1782, og bosatt seg på ei finnerydning kaldt ”Nordbugten”. I hvilken grad man kan galle gården for ei finne-rydning kan diskuteres, men ordstillinga forteller oss at Henric ikke var av samisk, men av norsk opprinnelse. Folketellinga for 1801 slo også fast at Henric Henricsen f. ca 1735, var nordmann, og at han i Hellemofjorden livnærte seg som husmann med jord. Henric var gift med Ane Joensdatter f. ca 1731, og i 1801 hadde de to sønner sammen med seg på gården; Joen f. ca 1765, og Henric f. ca 1767. Folketellinga opplyser også at Ane og Henric hadde tatt til seg Ane Lavina Olsdatter f. ca 1767, som tjenestepike. Ane Lavina hadde to barn, Ole Andreas f. 1799, og Inger f. 1793, som skal ha blitt født utenfor ekteskap.

Arbeidet med matrikkelen for 1802 kaster et nytt lys på bosettinga i Nordbukt. Her blir det sagt at gården ”beboes av lapper som flakker hist og her, og kan altså ei blive at vurdere”. Dette forteller at Ane og Henrics husmannsplass ikke kan ha gitt noen større økonomisk avkastning. Det kan også tolkes dit hen at bumennenes byggemåte og organisering av gårdsdrifta ikke skilte seg drastisk fra den samiske driftsmåten.

I løpet av de neste årene forlot Henric og Ane Nordbukt. Forhandlingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikkelutkastet for 1818, konkluderte med at gården var statens eiendom. Rydningsplassen, som tidligere bare hadde hatt én bruker, var fremdeles umatrikulert. Her kunne såes ¼ tønne bygg, som ga 3 fold, og av husdyr kunne det holdes 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. Ellers ble jorda ansett for å være sandholdig og tørr, skogen sørget for brensel, fisket var som sedvanlig, og utmarksbeitet var tålelig bra. Nordbukt ble derfor gitt proporsjonstallet 2 ½, noe som rangerte den på det laveste skiktet blant gårdene i Tysfjord.

I 1818 hadde plassen én oppsitter, Paul Paulsen [Båsa] f. 1786, som hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige. Han drev plassen sammen med kona Karen Andersdatter f. 1796. De to fikk i alt ni barn i Nordbukt. Vi har ingen kilder som beskriver bruken av gården i deres periode, men familiens senere bruks-mønster gjør det sannsynlig å anta at Karen og Paul hadde noen få kyr og sauer til å spe på matforrådet fra reinsdyrholdet. Dyrene sørget også for en inntektskilde gjennom muligheten for å produsere reinost.

Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til Nordbukt. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.

Bruksdelinger

• Nordbukta (Hamarøy gnr. 252/1).
• Nordbukta (Hamarøy gnr. 252/2).

Eiendommen Nordbugtelven, bnr. 3, ble skilt ut fra bnr. 1 og 2 den 15. mai 1913. Samme dato overtok J. Dahl i Kristiana skjøtet på bruket for 800,- kr. Hensikten med oppkjøpet var muligheten for å utrede, og senere drive kraftproduksjon til industrivirksomhet. I 1950 var eiendommen fremdeles i J. Dahls eie. Siden 1999 har Nils Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av det elva i Nordbukt.

Bnr. 4 Einsletten ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,07 mark i skyld, den 17. mai 1938. Bruket ble i 1950 eid av Mikkel Pedersen [eier av bnr. 1], og hans nevø Nils Paulsen. Nils drev bnr. 4 og 5 til starten av 1980-tallet, og hadde så seint som i 1976 12 sauer på gården. Siden 1985 har Karen Paulsen vært eier av eiendommen i Nordbukt.

Bnr. 5 Tennes ble skilt ut fra bnr. 1, 18 mai 1940, med 0,25 mark i skyld. Bruker Nils Paulsen drev gårdsdrift på stedet fram til starten av 1980-tallet. Siden 1985 har Karen Paulsen vært eier av eiendommen i Nordbukt.

Bnr. 6 Sandslett ble skilt ut fra bnr. 4 i 1960, med 0,02 mark i skyld. Etter Martin Andressen, har Mikkel Andreassen på Drag vært eier av eiendommen.

Siden 1982 har det blitt foretatt 11 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i Nordbukt.

Kilder og litteratur

• Faktaark fra Kartverket.
• Rygh, Oluf (Oluf). Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 16 : Nordlands amt. Utg. Fabritius. xx. 1905. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.

Nordbukta (Hamarøy gnr. 252) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen