Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London
Det gis her et overblikk over norsk diplomatisk tilstedeværelse i London etter unionsoppløsningen i 1905.
De første årene
Fridtjof Nansen var den første norske sendemann/minister (tilsvarende ambassadør) i London, i perioden 1906-1907. Han ankom London i april 1906, og oppholdt seg først på Royal Palace Hotel i Kensington (på hjørnet av Kensington High Street og Palace Avenue). Dette hotellet ble revet rundt 1960, og i dag finner vi Royal Garden Hotel på samme sted (2-24 Kensington High Street).
Før Nansen ankom, ble diplomaten Johannes Irgens høsten 1905 sendt til London som charge d'affaires for å ivareta Norges diplomatiske interesser. Han leide to rom på Long's Hotel i 16 New Bond Street, som dermed kan regnes som Norges første faktiske ambassade i London (eller legasjon, som det het til 1942). Long's Hotel er nedlagt, men den seks-etasjes bygningen eksisterer fortsatt. Inngangspartiet er imidlertid noe endret, og det er i dag forretninger i 1. etg.
Høsten 1906 etablerte Nansen seg i 36 Victoria Street, nær Victoria-stasjonen. Nansen både bodde og arbeidet der, slik at residens og kontorer var på samme sted. Bygningen fra den gang er for øvrig revet og erstattet med moderne bygningsmasse.
Fram til mellomkrigstiden
Da Nansen trakk seg tilbake overtok Irgens som sendemann/minister. I 1909 kjøpte han en 14-års leie på eiendommen 63 Eaton Square, i strøket Belgravia, som ble hans residens og samtidig legasjon, men han solgte den da han ble utenriksminister i 1910.
Neste sendemann til London, Benjamin Vogt, leide (og senere kjøpte) 25 The Boltons, som da ble både residens og legasjon. Den norske stat kjøpte denne eiendommen fra ham i 1918.
Mellomkrigstid
Fra 1921 ble det leid kontorer i det nylig etablerte Norway House i 21-24 Cockspur Street, i nærheten av Trafalgar Square, og legasjonen fikk kontorer her. Dermed ble embetsbolig og kontorer splittet, da boligen forble i nr. 25 The Boltons.
Vogt forble Norges sendemann i London helt til 1934. Det var hans etterfølger, Erik Colban, som sørget for at embetsbolig og legasjon igjen ble samlet, denne gang i et stort, herskapelig hus i 10 Palace Green, like vest for Kensington Palace. Dette skjedde våren 1937. 10 Palace Green har siden forblitt residens for den norske ambassadøren. Bygningen eies av den britiske kronen, og er leid på langtidskontrakt. Norway House er ikke lenger i Norges eie, men navnet og fasaden med St. Olav og norske kommunevåpen, er bevart.
2. verdenskrig
Da Nygaardsvold-regjeringen (Londonregjeringen) først ankom London 10. juni 1940, bodde de på Royal Palace Hotel, altså det samme hotellet som Nansen bodde på våren 1906 i begynnelsen av sin embetstid. De kommende månedene hadde regjeringen tilhold ulike steder i den britiske hovedstaden, før den i november 1940 etablerte seg i et stort, og den gang nytt, boligkompleks kalt Kingston House i Prince's Gate i Kensington, like sørøst for Hyde Park. Regjeringen og statsadministrasjonen hadde sitt hovedsete her krigen ut. Kong Haakon benyttet den norske ambassaden i nr. 10 Palace Green som sin London-residens, og de fleste statsråd ble avholdt der.
Kongen bodde imidlertid ikke på ambassaden, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London (RG19 8DB), deretter på herregården Foliejon Park (SL4 4QP) i nærheten av Windsor. Cecil Dormer, broren til eieren av Bowdown (Robert Dormer), var britisk ambassadør til Norge på invasjonstidspunktet i 1940, slik at kongefamilien kjente til familien Dormer på den måten.
Etter 2. verdenskrig
I 1949 ble embetsbolig og ambassade igjen skilt, da selve ambassaden flyttet til nr. 25 Belgrave Square, hvor den fremdeles ligger. Ambassadøren beholdt sin residens i 10 Palace Green.
Liste over norske ambassadører (ministre/sendemenn) til London
- 1906–1908: Fridtjof Nansen (1861- 1930)
- 1908–1910: Johannes Irgens (1869-1939).
- 1910–1934: Benjamin Vogt (1863-1947)
- 1934–1946: Erik Colban (1876-1956). Ambassadør-tittel fra 1942.
- 1946–1959: Per Preben Prebensen (1895-1961)
- 1959–1962: Erik Braadland (1910-1988)
- 1962–1968: Arne Skaug (1906-1974)
- 1968–1975: Paul Gruda Koht (1913-2002)
- 1975–1982: Frithjof Halvdan Jacobsen (1914-1999)
- 1982–1989: Rolf Trygve Busch (1920-2016)
- 1989–1994: Kjell Eliassen (1929-)
- 1994–1996: Tom Vraalsen (1936-2021)
- 1996–2000: Kjell Colding (1931-2009)
- 2000–2005: Tarald Brautaset (1946-)
- 2005–2010: Bjarne Lindstrøm (1942-)
- 2010–2014: Kim Traavik (1946-)
- 2014–2018: Mona Juul (1959-)
- 2019–2023: Wegger Christian Strømmen (1959-).
- 2023–: Tore Hattrem (1962–).
Kilder
- Irgens, Francis. En norsk diplomats liv. Utg. Dreyer. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Omang, Reidar. Norsk utenrikstjeneste. Utg. Gyldendal. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Colban, Erik. Femti år. Utg. Aschehoug. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Diverse artikler fra Utenriksdepartementet på regjeringen.no
- The Historic England Archive (på nett)