Ole Jakob Bae

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Jakob Bae var en av innlederne under et møte om politisk overvåking på Harstad Arbeidersamfund høsten 1984. Møteleder var Arbeidersamfundets formann, Gunnar E. Kristiansen

Ole Jakob Bae var født 16. januar 1938, i det som den gang var Egge kommune, som ble innlemmet i Steinkjer kommune fra 1964. Sønn av Else og Ole Bae. Død 25. februar 2000 i Oslo. Advokat. Fast forsvarer i Høyesterett fra 1977.

Utdanning

Juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, 1963.

Yrker

Arbeidet ved Det juridiske fakultet og som dommerfullmektig i Kviteseid. Advokatfullmektig i Oslo fra 1966. Egen praksis fra 1973 og høyesterettsadvokat samme år. I 1977 ble han fast forsvarer i Høyesterett, og førte over 1500 saker i Høyesterett.

Bae spilte en viktig rolle i en rekke store saker, som Listesaken, Reitgjerdet-saken, Alta-saken, Ikkevold-saken, Bumerang-sakene, Gleditsch-Wilkes-saken og Liland-saken.

Han var blant stifterne av Foreningen for Norsk Kriminalreform (KROM), av Forsvarergruppen av 1977 og Rettspolitisk forening. Han var en periode styreleder for Senter mot etnisk diskriminering.

Politiker

Ved kommunevalget i Oslo i 1992 ble han av velgerne flyttet fra 75. plass til første varaplass. Da Ap og SV dannet byråd, rykket han opp til fast plass i bystyret.

Han var rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe i strafferettslige spørsmål, og styreleder i SVs partiavis Ny Tid.

Stort engasjement

Da de mange sakene omkring statens overvåking på politisk grunnlag begynte å rulle påtok høyesterttsadvokat Bae seg en viktig rolle i striden omkring å få avdekket forholdene. Da Harstad Arbeidersamfund besluttet å invitere «CC»»; den tidligere etterretningsoffiseren, «majoren»; Christian Christensen (1922-1994) ; redaktør i Morgenbladet til å kaste lys over saken - også sett fra venstresida, ble Ole Jakob Bae valgt som en høvelig motdebattant. De to utfylte hverandre godt.

Sammen med advokat Cato Schiøtz klarte han i 1992/1993 å få gjenåpna Liland-saken, noe som førte til at Per Kristian Liland året etter ble frifunnet etter å ha sonet fengsel og sikring i 23 år.

Utmerkelser

Han mottok i 2001 posthumt Espelands Honnørpris fra Den Norske Advokatforening.

Kilde