Peder Eriksen Bredal (1651-1714)
Peder Eriksen Bredal (født ca. 1651, død 1714) var prest.
Han var sønn av Erik Bredal, biskop i Trondheim, og Johanne Willumsdatter Rogert.
Han ble student ved Københavns Universitet den 13. juli 1668. 28. desember 1676 fikk han kallsbrev til Brønnøy prestegjeld, som var blitt ledig etter at Jens Møinichen hadde blitt kalt til Bodø.[1] Han var sokneprest i Brønnøy, og senere også prost i Helgeland, til sin død i 1714. Han ble magister i 1694.[2] Bredal hadde et nært vennskapsforhold til Petter Dass, som blant annet skrev leilighetsdikt til ham i forbindelse med ektevigsel og dødsfall.
Bredal var gift tre ganger, med Margrethe Thomasdatter Meyer, Birgitte Andersdatter Sverdrup og Adeluce Montagne. Han hadde fire sønner og to døtre i første ekteskap, blant dem Thomas, lagmann i Trondheim, Erik, guvernør på St. Thomas og Johanna, gift med Henrik Møinichen. Da han skulle gifte seg for andre gang måtte han ha kongelig bevilling, på grunn av at ekteskapet falt innafor de forbudne ledd. Margrethe Meyer var nemlig kusine av Birgitte Sverdrup, og også slektskap mellom tidligere og ny ektefelle krevde bevilling den gang.
Referanser
- ↑ Norske kongebrev bind 2, s.199
- ↑ Dahl, s.275
Kilder
- Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). Slegten Sverdrup. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Utg. S.T. Dahl. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Artikkelen Peder Eriksen Bredal (1651-1714) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |