Bratt er navnet på flere norske slekter. Det er et slektsnavn som ofte blir nevnt i forbindelse med en falsk slektslinje som går tilbake til våre middelalderkonger, ei slekt som også har blitt blanda sammen med den svenske adelsslekta Bratt som etablerte seg med ei norsk grein på 1800-tallet.

Bratt av Höglunda

Slekta kan spores tilbake til Nils Jönsson Bratt, som i 1625 fikk innført slekta i den svenske adelen, med henvisning til at en Nils Bratt i 1456 ble adla av Karl Knutsson Bonde.

Bratt fra Gudbrandsdalen

Denne slekta er knytta til gården Bjølstad i Sel kommune, der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner Tord Tordssønn Bratt som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falskt slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av Jon Bratt Otnes (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger. Tore Vigerust dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.[1]

Bratt fra Trondheim

Ei slekt fra Trondheim dukker opp i senmiddelalderen; det er uklart hvor den kom fra. Den siste katolske dekanen Thorbjørn Olavsson Bratt (d. 1548) og hans bror Jens Olavsson Bratt (d. 1548) er blant personene som er knytta til denne slekta.

Noter

  1. Se artikkelen Jon Bratt Otnes.

Litteratur