Ole Olsen Sevle (1808–1834)

Sideversjon per 20. mar. 2021 kl. 14:33 av Stigrp (samtale | bidrag) (illustrasjon)

Ole Olsen Sevle også skrevet Sevlid/Sævlid (1808 – 16. desember 1834) – gjerne kalt Sevleguten/Sevlegutten - var bonde fra gården Selve i Nore i Numedal, men mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.

Faksimile, forsiden at O. A. Øverlands bok om Sevleguten, utgitt i 1896.

Familie

Ole (Ola) Olsen Sevle var odelsgutt til gården nedre Sevle i Nore i Numedal. Han overtok gården i 1829, med foreldrene, seks søsken og enken etter bestefaren på føderåd.

Liv og virke

Sevleguten var i samtiden kjent som både god lausdanser og som kranglefant. På vei hjem til Nore etter å ha vært på Bragernesmarken i Drammen i februar 1832, møtte han skreppehandleren Sølv-Tølløv (Torleiv Gjermundson Kittilsland) fra Veggli i Numedal. De skal ha blitt uenige om en handel, noe som endte med at Sevlegtten slo Sølv-Tølløv i hjel, og stjal sølvtøyet.

Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som en lovløs i en lengere periode

Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og ble brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.

6.oktober greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og satt atter i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen, nord for Kongsberg.

Ettermæle

På grunn av Sevlegutens dramatiske liv, og hans dramatiske perioder på rømmen som lovløs, finnes det en rekke legender og fortellinger om ham. Et eksempel er Ole Andreas Øverlands "forbryderroman fra Numedal" om Sevleguten, utgitt i 1896.

Hallingdansen "Sevliden" har navn etter Sevleguten.

Kilder