Eina kommune
Eina kommune i Oppland ble utskilt fra Vestre Toten kommune i 1908 og gjeninnlemma i Vestre Toten i 1964. Kommunen hadde navn etter bygda Eina, som ligger rundt Einafjorden. Kommunen tilsvarte Eina sokn, som tilhørte Kolbu prestegjeld. Einas kommunelokale, Folkvang, ble innvia i 1914.
I Totens bygdebok (1937) er det såkalte representasjonsspørsmålet anført som hovedgrunnen til at Eina og Kolbu ble egne kommuner i 1908. Fra hovedsoknet Ås ble det i 1903 fremma krav om at det skulle få flere representanter i herredsstyret, men dette førte til protester fra Kolbu og Eina. Samtidig var det mange på Eina som var skeptiske til å bryte ut av fellesskapet, ettersom kommunen ble den minste i Oppland.[1] I 1908 hadde den nyetablerte Eina kommune bare 1173 innbyggere.
Folketallet var 1591 i 1964, da Eina igjen ble en del av Vestre Toten. Sammenslåinga må ses i sammenheng med Schei-komiteens arbeid med større kommuner.
Se også
Kilder og litteratur
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 93-95 og 143-144.
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
Fotnoter
- ↑ Sollia kommune hadde kun noen få hundre innbyggere, men var overført fra Oppland til Hedmark i 1890.