Eina gamlehjem
Eina gamlehjem, Eina på Toten, åpna i 1910. I omtalen i Totens bygdebok (s. 265) heter det at «Hjemmet har en heldig beliggenhet på Sundsodden, som mot vest stikker ut i Einafjorden, ca. 2 km. syd for Eina st.» Gamlehjemmet var i drift til 1962. Det ble overtatt av Norges Blindeforbund, som brukte det til kurs- og feriesenter.
Fra privat til offentlig drift
I 1909 kjøpte den nyetablerte Eina kommune de gamle husa på Øvre Sund av gardbruker Anders Sund. Sjøl om kommunen eide bygningene, som ble bygd om til gamlehjem, skulle drifta være privat. I bygdeboka heter det at «Interessen var stor, og driftsmidler strømmet formerlig inn. Mjølk og andre varer blev ydet gratis, og begynnelsen var lett».
Etter noen år ble det vanskelig å få inn matvarer og andre gaver. «Mange blev lei alt det tiggeri som den private drift førte med sig». Dette resulterte i at kommunen ble nødt til å overta drifta fra 1. januar 1921.
Beboere
Folketellinga for 1910, som ble tatt opp like etter at gamlehjemmet åpna, viser at det bodde ni damer der. De fleste var godt voksne, men den 33 år gamle Berte Dotset var også blant beboerne. Sju av de ni ble forsørga «for Fattigvæsenets Regning», men 56 år gamle Andrine Ødegaard og 75 år gamle Olave Bjørnsgaard bodde der for egen regning.
Seinere økte belegget på gamlehjemmet en del.
Bestyrerinner
- Anna Skinnerviken (ca. 1910)
- Berte Kvernhaugen (ca. 1910-20)
- Oleanne Sangnesbakken (ca. 1920-25)
- Dina Blåvarp (ca. 1925-1932)
- Helene Bråten (ca. 1932-)
Kilder og litteratur
- Eina Gamlehjem i folketelling 1910 for Eina herred fra Digitalarkivet
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 264-266.
- Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 48-50.